[Jabba]

Må innrømme at de gangene vekta har vist opp, stillstand eller kun bittelitt ned på min faste veiedag - har resten av dagen blitt alt annet enn god. Jeg merker jeg blir frustrert, forvirret og mildt sagt irritabel de gangene dette skjer. Jeg analyserer og tenker og vrir hjernen og lurer på "hva er det nå jeg har gjort feil". Funderer og tenker på dette i mange timer etter veiing og gjerne resten av dagen. Er skikkelig lei meg og depper, og det går gjerne utover dem rundt meg (mann + barn). Vil jo så gjerne nedover - og helst fort!

Men når tankene klarner så innser jeg jo at det bare er tull å holde på slik - og iallefall å ødelegge en hel dag med negative tanker. Men nå har jeg lovet meg selv at neste gang dette skjer SKAL JEG IKKE forsure dagen min med slikt tull og heller se tilbake på hva jeg faktisk har fått til!

Så - hvordan kommer dere dere fort ovenpå igjen etter en "nedtur" på vekta? Hva sier dere til dere selv som trøst / oppmuntring? Eller blir dere ikke sure slik som meg?