[matitt]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ja, var ikke fødselen jeg tenkte på, men alt det etterpå... Først noen år med ekstrem sårbarhet siden det er et lite barn som ikke vet noe om verden eller er i stand til å beskytte seg selv... Man skal gi rett mat, rett påkledning etter temperaturene, sove riktig og nok, riktig stimuli ellers... I tillegg kommer alle ting utenfor: sykdommer, krybbedød, ulykker. Så forsvinner det ut i verden, til barnehage, skole, sløve barnepassere, skumle menn i biler på skoleveien.. Før tenårene, alkohol, dop, usbeskytta sex, emo-musikk og selvmordtanker tar de. Så kommer perioden med villmannskjøring i bil... hmm, 18 år i rent helvete kan umulig veie opp for noen timers lykke det første døgnet.
Sorry om jeg svart maler, men det er jo realiteten de fleste må forholde seg til

Du kan tro jeg har tenkt mye på fremtiden ja, Carisma, det er IKKE spøk å sette barn til denne gale, gale verdenen vi lever i! Men man må bare ta EN dag i gangen og gjøre så godt man bare kan!