Så bra at det ikke gikk helt rundt for deg av det jeg skrev

Da kan jeg jo ta resten av hemmeligheten bak lavkarbo med en gang. Så har du alt på ett sted.

Det jeg skrev over om ketose gjelder bare for de sukkeravhengige cellene (hjernen, hjertet, røde blodlegemer, celler i nyrene m.m.) . Kroppen trenger naturligvis energi til andre celler og basisfunksjoner også, men disse kan bruke energi fra fett direkte. De trenger ikke gå veien om sukker, og tapper derfor ikke musklene på samme måte. Et par viktige punkter til denne delen av forbrenningsprosessen:

Det er begrenset hvor mye fett som til enhver tid kan frigjøres fra fettcellene i kroppen. Resten må vi få gjennom kosten. Den viktigste regulatoren for fettfrigjøring og lagring er insulin. Cellene kan ganske enkelt ikke lagre fett uten insulin. Et lavt insulinnivå gir dermed maksimal fettforbrenning, og et høyt insulinnivå gjør at cellene lagrer fett. Insulinnivået er direkte styrt av hvor mye karbohydrater vi spiser.

Når kroppen ikke klarer å frigjøre nok fett fra egne fettceller til basisfunksjonene, sender den signal om at den trenger påfyll (sult). Men når vi spiser mye karbohydrater, frigjøres det ikke fett fra cellene, og vi blir sultne selv om vi har masse fett tilgjengelig på kroppen. Det er derfor overvektige ikke bobler over av energi. Og det er derfor antall kalorier i maten ikke spiller noen rolle. Tenk bare på hvor mange kalorier vi bærer på kroppen som vi ikke får brukt når vi spiser "normal" kost.

Det er enklere for kroppen å bruke fett fra sine egne fettceller enn fra fett vi spiser. Derfor brukes kroppsfettet først, uansett hvor mye fett vi spiser (forutsatt at vi ikke er i "fettlagringsmodus" som følge av høyt insulinnivå). Derfor er rådene om å spise så og så mange ganger om dagen bare gyldig hvis du spiser mye karbohydrater. For oss lavkarbomennesker holder det å spise når vi er sultne og spise til vi er behagelig mett. Fine kroppen ordner resten.

Så enkelt er det egentlig