[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

(jeg sykla faktisk til Sverige -hvilket er et par mil unna, for å kunne kjøpe sjokolade uten at noen jeg kjente skulle se det)

Du fikk jo trent samtidig da..

Men seriøst, det er mye i dette med å gjøre mat til en ting å skamme seg over hos barna. De skrå blikkene, å alltid føle at noen teller og overvåker, vurderer og finner en karaktersvak. Og om man fortsetter å legge på seg på tross av begrensningene vet man at det er ingen vits om man lyver eller snakker sant for man blir ikke trodd likevel.
Det tok flere år før jeg klarte å spise sammen med andre, og jeg kan fortsatt grue meg i flere dager om vi skal bort og spise eller ha besøk, særlig av folk jeg ikke kjenner godt. På jobben spiser jeg helst lunsj i bilen e.l. Å sitte og spise sammen med kollegaene og ha en avslappet pause er for meg helt uvirkelig. Fra de første gangene jeg ble bevisst/bevisstgjort på dette med matinntak og vekt har mat vært fryktelig problemfyllt, og jeg unner INGEN å ha det sånn!