[LenaBeatrice]

Opprinnelig lagt inn av Sostråle, her.

Hei
Jeg har gjort det og for ca 10 år siden. Det sitter i hodet. Du må bare finne en god nok grunn for deg til å ville slutte. For meg handlet det om å ta tilbake kontrollen over tiden Jeg røykte når jeg hadde tid og gjerne flere for jeg viste jo ikke når jeg hadde tid til en røyk igjen Skjønner du hvordan det styrte mye av tiden. Nå skal det og sies at jeg ble gravid i tillegg
Problemet nå er vel heller det at jeg er så antirøyk som det går an. Lykke til med å stumpe røyken din, og er viljen der så klarer du det

Ja, det sitter mye i hodet, absolutt!!
Jeg koser meg med røyken, og den kosen blir det verste å kvitte seg meg.
Sånn som nå...
Jeg har kuttet den første røyken om morran, jeg må gjøre noe annet først.
I dag har jeg stellet meg til morran, vasket klær, tatt oppvask og spist frokost.
Nå sitter jeg og tar dagens første røyk og kaffe.
Men det blir med en røyk nå, jeg tar ikke to, eller tre som jeg har gjort før.
Jeg må vente MINST en time før jeg tar neste røyk....
Og det sliter på det mentale!
Blir nesten litt trist her jeg sitter og bare kan røyke en eneste en!!
Men jeg vet at jeg kan venne meg til det, over tid, jeg kan lære hodet mitt å tenke og føle annerledes.
Neste røyk jeg har tenkt å kutte er den siste om kvelden før jeg legger meg, og neste forandring blir at jeg må gå ut for å ta den første røyken hver dag.
Slik har jeg tenkt å fortsette å kutte til jeg ikke røyker mere.
Jeg må ta dette over langen jeg, klarer ikke å kutte brått.

Halvmaraton er en stor motivasjon for meg.
Jeg vil gjerne klare dette og da står røyken i veien :-)

Jeg vet jo at røyk er skadelig for meg og mine omgivelser også, men på et vis så klarer jeg å skyve det langt bak i hodet, orker liksom ikke ta det helt inn over meg, det blir liksom for tøfft å takle...hvis du skjønner?