Tenkte bare jeg skulle stikke innom og si hei igjen.

Jeg befinner meg akkurat nå i utkanten av festivalområdet. Etter en måned hardcore festivalliv, nådde jeg ikke bare targetvekta, men dro en kilo forbi. Så nå er jeg tilbake der jeg var i begynnelsen av 20-årene. BMI som en veps, men so what . Jeg spiser fortsatt lavkarbo, men bruker mer grønnsaker, tar et par brødskiver i uka, ferdigdressing i salatbarer osv. Med andre ord business as usual, bare litt mer avslappet.

Artig å se hvordan festivalen har tatt av. Selv om jeg ikke har vært så aktiv i det siste, så har jeg fulgt med. At det virker kan jeg jo skrive under på. Jeg våknet omtrent til lukten av brent fett om morgenen. Her er et par kommentarer fra mitt festivalliv til noe av det som har blitt diskutert:

Vann, veing og platåer
Jeg vet mange anbefaler å veie seg sjelden, og i hvert fall ikke mer enn en gang per uke. Jeg er ikke enig. Jeg har veid meg hver morgen. Noen ganger også på dagen og om kvelden. Grunnen er enkel. Jeg vil vite hvordan alt jeg gjør virker inn på kroppen. Etterhvert har jeg fått god oversikt over hva som gjelder for meg. Det er nesten så jeg kan bestemme på onsdag hvilken vekt jeg ønsker å ha på søndag, bare ved å planlegge spisingen. Den største enkeltfaktoren for variasjon i vekten er vann. Jeg tror faktisk mange "platåer" kan forklares bare med vann. Her er et par eksempler:

Etter ca halvgått løp forsøkte jeg et måltid høykarbo for første gang. Da gikk jeg opp 4 kg vann i løpet av kort tid. Det tok meg nesten 14 dager å komme tilbake til der jeg var før. Neste gang var ca en måned senere, men da gikk jeg bare opp 2,5-3 kg og klarte å komme meg tilbake på en uke med ekstrem lavkarbo. Nå er det bare ca +/- 1 kg som skiller maks- og minimumsvekt med og uten vann. Kroppen har kapasitet til å lagre mer vann jo høyere fettprosent. Dette er i og for seg naturlig, og til å begynne med syntes jeg dette bare var en artig pekepinn på at ting gikk rett vei.

Men så begynte jeg å tenke litt: Hver gang jeg økte i vannvekt og så gikk over til ekstrem lavkarbo, fortsatte jeg tilsynelatende å gå veldig raskt ned en periode etterpå, selv etter at vannet var borte. Først trodde jeg kanskje at en høykarbodose i ny og ne kunne øke forbrenningen, men det er nok feil. Det er mer sannsynlig at ekstrem lavkarbo (fettfestival) fungerer hele tiden, slik at du både forbrenner fett og mister vann samtidig. Når du så er tilbake til startvekten, er det fortsatt vann igjen som fortsetter å forsvinne den kommende tiden, og det virker som om hektoene renner av. Dette kan oppleves som at du er "over platået".

Så noe som oppleves som et platå kan kanskje rett og slett være at kroppen bruker lang tid på å slippe vann, eller at du har noe i kosten som øker vannprosenten - mens det er fullt mulig at du samtidig forbrenner fett. Så selv om vekten står stille i ukesvis, kan det godt hende at du i praksis har slanket bort ganske mye fett. Slik var det i hvert fall for meg. Mange her inne anbefaler å bruke målebånd i perioder med såkalt platå. Det tror jeg er en god ide.


Bimmelim og bommelom
Jeg har også litt lyst å kommentere den laange diskusjonen om hvor mange kalorier som forsvinner ut med avføringen. Faktum er at svært lite energi normalt går ut den veien. Det finnes masse forskning på dette, og det er også utviklet standardtester for hvordan energitapet i avføringen skal måles. Den skjer blant annet ved at pasienten går på en høyfettdiett i minimum tre dager før målingen. For normale, friske mennesker er det ca 3-5% igjen av brutto energiinntak i avføringen, uavhengig av kaloriinntaket. I et forsøk varierte energitapet i kontrollgruppen av friske mennesker fra 1,9 til 5,8%, men var stabilt for hver enkelt. Videre utgjør bakteriekulturer ca 30% av denne energien.

Det er mange sykdommer i fordøyelsessystemet som kan føre til fettdiare og redusert opptak av energi, f.eks. søliaki, cysitisk fibrose, tropisk fettdiare, kreft i bukspyrtkjertelen m.m. Men dette skjer ikke hos friske mennesker. Energitap på over 7-8% tyder på en sykdom i fordøyelsessystemet. Hos CS-pasienter har det vært målt energitap på opp mot 20% av brutto energiinntak. Felles for alle disse pasientene er at de er undervektige. Det er vel neppe problemet for den gjengse deltaker her på forumet.

På fettfestivalen er det også som Trillian sier bare patetiske mengder som kommer ut (ja - jeg har veid meg selv før og etter dobesøk..). Og 5% av ittno er fortsatt bare ittno


Noen regnestykker og tanker om ketogene kosthold

Veldig mye har blitt sagt om ketogene kosthold her inne, men det er få som tør å sette tall på trollet. Jeg forsøker

En måte å fjerne noe av usikkerheten på, er å benytte ekstremvarianten - faste - som basis. I sultperioder er det primære målet for forbrenningssystemet å sørge for nok glukose til hjernen, til de røde blodlegemene, til celler i leveren m.m. Glukose kommer primært fra karbohydrater, dernest gjennom proteiner, og i svært beskjeden grad fra fett. Tenk at du faster. Hjernen må ha sukker. Noe kan komme fra fett, men ikke i nærheten nok til å understøtte kroppens behov. Da gjenstår det bare ett alternativ - å plyndre musklene. Proteinet i musklene brytes ned til glukose i leveren. Fett gir energi til denne prosessen, og biproduktet fra fettet er ketoner. Ketoner reduserer igjen behovet for glukose. Vi overlever lenge bare ved å tære på egen kropp. Noen av dere så kanskje programmet hvor en forsøksperson gikk i over ett år uten å ta til seg noen form for næring?

Men hvor er balansen, og hvilke tall snakker vi om? En voksen person trenger omtrent 200 gram sukker per døgn for å tilfredsstille behovene til alle glukose-avhengige celler. Dermed snakker vi om kanskje 150 gram muskler i døgnet ved faste. Samtidig går fettforbrenningen selvsagt for fullt for å bryte ned proteinet.

Det er her vi lavkarbomennesker får dobbel jackpot. Ved å innta fett og proteiner, trenger ikke kroppen plyndre musklene. Og hvis du holder karbohydratnivået lavt nok, sånn at leveren fortsatt må produsere sukker, er du i ketose (fettforbrenningsmodus), samtidig som du beholder muskelmassen. Det beste av alle verdener.

Så hvor lavt er lavt nok? Tja.. Når ketoseprosessen tikker og går, og hjernen og andre celler har konvertert til å bruke ketoner som energi, synker behovet for glukose til ca 120-130 gram per dag. Hvis du holder karbohydratinntaket under dette nivået, f.eks. 60 gram per dag, må leveren produsere minst 60-70 gram glukose for å demme opp for underskuddet. Dermed vil du produsere ketonlegemer = være i ketose hele tiden. Så etter mye frem og tilbake har jeg endt opp på en vedlikeholdsdiett som er veldig nært opp til Lutz, med maks 50-70 gram kh per dag, samt åpent festivalpass om behovet skulle melde seg.

Men viktigere enn tall og desimaler: på en lavkarbodiett kan du spise og sulte samtidig. Er det noe rart at det er en så effektiv vektreduksjon?

Igjen - et alt for langt innlegg. Sikkert like greit det ikke skjer så ofte