[Iset]

Helt enig med Fetpåmidten over her. Bra innlegg.

Jeg er jo vektoperet (2,5 år siden) og har fått en god hjelp i det. Grunnen til at jeg valgte en operasjon var fordi jeg hadde gått ned og opp i vekt hele livet og aldri klarte å holde vekten. På mitt største var jeg rett og slett livstrett og det var vondt å bevege seg. Jeg hadde også utviklet diabetes (som jeg ble helt kvitt kort tid etter operasjonen) og slet veldig med psyken. Min datter var da 3 år og det sier seg selv at jeg ikke var verdens beste mamma i denne tiden. Så det var operasjon eller det å gjøre ENDA et, sannsynligvis, kortvarig forsøk på å gå ned, som endte i enda større overvekt. Jeg orket ikke mer!

Nå er jeg nesten 70 kg lettere og livet er jo helt forandret. Fantastisk, er vel det første ordet jeg tenker på. Men jeg prøver å leve etter Lutz' prinsipper da, for helsens skyld, selv om jeg merker at det å være slank er blitt en farlig hvilepute. "Jeg trenger jo ikke å tenke på vekten, jeg kan ta det kakestykket der", for jeg har jo gått ned jevnt og trutt hele tiden. Er begynt å bli med bevisst nå, og lavkarbo er den gunstigste måten å leve på for helsen min og ikke minst for å holde vekten. Jeg merker STOR forskjell, spesielt i psyken, når jeg spiser karbohydratrikt kontra karbohydratfattig.