[nonta]

Da jeg gikk ned satt jeg pris på kommentarer fra venner og kjære, men vekttapet mitt føltes som en privat kamp og da andre overdrev skrytet føltes det som å bli invadert i et personlig rom. Jeg ble sint,provosert og lei meg! Kanskje fordi vektproblemet var personlig og jeg likte ikke å bli påpekt at andre skal ha rett til å mene noe om det. Jeg synes selvsagt også jeg er finere når jeg er slankere, men det er likevel trist å innse at jeg i 20 år(er 32 nå)har blitt kategorisert/avfeid som feit og at folk dermed ikke har "sett"meg, eller tillagt meg "tjukk" som et karaktertrekk. Jeg er jo ikke karaktersvak, (som man tillegges som tjukk)og om man er tjukk eller ikke er gjerne urettferdig fordelt. Noe som gjør det ekstra provoserende.
Da jeg gikk ned var det tidvis sjokkerende og ubehagelig å plutselig bli sett på, føle seg vurdert. Selv om det er noe man savner når man er ekskludert.