[Photobscura]

Jeg har stort sett bare hatt positive opplevelser, men så bor jeg langt fra tjukke slekta, heldigvis kan man kanskje si
Jeg har nemlig en ganske stor familie, og bortsett fra mine nærmeste (mor, far og søstre), så har jeg alltid blitt tillagt ganske overdrevne følelser for min egen overvekt, som jeg har bært på siden skoledyktig alder (mens jeg nå er mer eller mindre slank).
Og jeg får nesten inntrykket av at tanter og gammeltanter og inngifter tror at det er mitt livs største sorg , og antar dermed at den største lykke i verden er å få positive kommentarer om kroppstørrelse.
Jeg føler meg heller redusert på andre måter når sånne situasjoner oppstår, for det er nesten som om dette er overordna hvordan jeg har det, hva jeg driver med for tiden og om jeg trives med det.
Det forlater en med en følelse av endimensjonalitet, og er mer trist enn hygglig, og fører til at jeg prøver å unngå situasjoner som konfirmasjoner o.l fordi jeg bare ikke orker alt det overfladiske pjattet. *Sukk*!