Hei, jeg skjønner godt at du synes det er kjekt og greit med posemat, men mange av oss her har vært gjennom alt det der og kommet fram til at nei, det er ikke så lurt. Når vi virker litt dumme og avvisende som ikke skjønner hva du mener, så er det fordi vi har vært der, prøvd det og ombestemt oss. Men det er jo ikke sikkert at jeg for 6 år siden hadde hørt på dagens Muskat... 
Når jeg begynte med lavkarbodietter, og laget alt fra grunnen av, var mannen min ganske SUR. Han mente at det var da måte på hvor dyrt og tungvint kostholdet vårt skulle være. Det ble til at jeg laget mat til meg, og han laget til seg og ungene - ganske så mutt.
Etter hvert lærte vi hvordan det skulle gjøres. I dag er det SVÆRT sjelden at familien spiser forskjellig fra meg, på andre måter enn at de har brød, ris, poteter og spagetti. Og av og til bare MÅ de ha pizza, så da får jeg værsågod spise noe annet. Alle kan lage mat på skikkelig vis, og det er like ofte mannen som meg som lager middag.
Nå er vi riktig nok en familie, men jeg gjør det samme når jeg er alene: lager mat fra grunnen av. Hvis jeg lager tomatsaus fra en boks hermetiske tomater, så har jeg riktignok saus i et par dager, men den er mye bedre enn noe som kommer ut av en pose, og slett ikke noe dyrere.
Jeg har noen grunner til at jeg synes det er viktig å lage mat fra grunnen av:
1) Jeg går som regel opp i vekt etter å ha spist noe som kom halvferdig fra en pose eller et glass.
2) Det er ingen gode næringsstoffer igjen i posemat
3) Det smaker papp og salt
4) Dette er en livsstil, ikke en kur. For å forstå hva som er sunt og godt innenfor denne livsstilen må vi kunne skape maten selv. Det er også den beste måten å kunne vurdere hva som er godt for oss. Hvordan kan vi ellers forstå hvilke endringer vi gjør i kostholdet, og ha en mulighet for å gripe inn i det og justere?
Muskat
__________________
'I don't see this being settled with logic.' - Buffy, Earshot
|