[Svane]

Du skriver ikke hvor gamle barna er.

Jeg tror nok det er lurt at du venter med å gjøre noe som helst til du bor mer fast med dem. Ellers blir du bare "den sure kjerringa" som ikke tillater "noe". Når du bor sammen med dem og får et forhold til dem vil de lettere akseptere dine meninger og regler.

Når det er sagt har jeg selv ganske kresne barn. Dette er noe vi har jobbet med i årevis. Eldste fra han var ca 1 år, og nå er han snart 8. Yngste er ikke fullt så kresen, men i påleggsveien er hun ensformig. Så hos oss finnes nugatti. Dvs nå har vi "nugatti-pause" for å prøve å venne ungene til andre pålegg. Men jeg vet ikke ennå om vi kommer til å lykkes med det. Eldste er faktisk ikke så verst, han spiser både leverpostei og salami, mens yngste kan variere til de fleste måltider, men skolematen... da lar hun heller være å spise, og kommer hjem utsultet og sliten. Nå driver vi og vrir hjernene for å finne hva hun ellers kan ha i matpakka. Når hun ikke vil ha ost, leverpostei, servelat, skinke, salami, egg eller makrell i tomat, så er det ikke enkelt.

Det jeg prøver å si er at du skal ikke forvente "mirakler" og slett ikke over natta, og spesielt ikke når det ikke er dine barn. Det kan være årsaker til at kosten har blitt som den har blitt som du ikke kjenner helt til (ofte tror jeg det har startet med ett eller annet, f.eks. sykdom, og så har det vært vanskelig å gå tilbake til normalt kosthold etterpå). Ungene har også med seg en "bagasje", og det er ikke de som har valgt verken det kostholdet de har, eller sin fars nye kjæreste. Jeg syns det er lurt å ikke lage for mye oppstyr rundt slikt, spesielt ikke i starten, som nevnt innledningsvis.

Kanskje må du også velge mellom de ulike ondene. Kanskje må du akseptere kneipp-brød for å droppe nugattien, eller motsatt. Kanskje må du godta at ungene ikke spiser fisk, for de spiser i det minste kjøtt. Eller noe i den dur. Det å "omvende" barns kosthold er krevende og jeg tror du må være innstilt på mange skjær i sjøen.