|
Sv: Barn og spiseforstyrrelser
Nå har jeg null erfaring med barn og mat, annet enn med meg sjøl... Jeg var absolutt ikke vanskelig i matveien, men jeg ble veldig tidlig oppmerksom på det med mat og kropp. Problemet var at jeg ikke hadde nok innsikt i hva som var bra og dårlig. Bare det jeg snikleste i mammas ukeblader o.l. Husk på at MYE info kommer inn veier man ikke tenker på engang, og det vi etter mange år har lært oss å sortere ut og ikke ser engang er nytt og interessant for småjenter.
Uansett, hva med å la henne delta mer i matplanleggingen? Og begrense hvilke ting hun kan velge mellom? Har hørt det har hjulpet i forhold til morgenrutiner i forbindelse med stress pga frokoster og klesvalg o.l hos venner med barn. Der fikk de 2-3 sunnere alternativer å velge mellom, heller enn "denne eller ingenting". Kanskje hun føler litt mer ansvar og at hun bør smake på det hun selv har vært med på å velge?
Min sambo har en halvsøster på 11, som var veldig slik du beskriver inntil for et års tid siden. Spiste ingenting, ikke engang ketchup Men plutselig har det blitt spennende å spise (eller hvertfall smake på) litt mer eksotiske ting. Hun spiste f.eks heller farens relativt avanserte middag engang de spiste ute, enn sin egen tørre hamburger hun bestillte av gammel vane. Faren var satt ut i en uke etterpå! Vet ikke hva det kom av, men jeg tror det også kan ha med at de kommer i en alder de begynner å få former. Det er ikke gøy å være først, men ikke gøy å være sist heller. Samtidig som både hun og venner har vært på utenlandsturer og utveklser historier fra det. I tillegg til at d eselvfølgelig blir mer bevisst på ting de ser på tv og leser om. Og så vil de være litt voksne.
Tja, veit ikke hva jeg egentlig konkluderer med, men kanskje det med større deltagelse kan være nøkkelen? Vise oppskrifter, prøve seg litt på kjøkkenet osv?
__________________
Persistance pays!
|