[The Dude]

Opprinnelig lagt inn av Veggpryd, her.

Da er det heller ikke så rart at du ikke går ned i vekt - for her høres det ut som om du ikke trenger det. Man går ikke ned i vekt automatisk av LCHF-kost når man ikke er overvektig. Er man undervektig går man gjerne opp til normalvekt og er man overvektig går man som regel ned til normalvekt. Dette er fordi LCHF-kost er det mennesker er skapt for å spise, og kroppen blir i stand til å regulere vekten selv.

Poenget med å ikke telle kalorier er at vi spiser riktig mat for å gi de riktige signaler til kroppen vår om at vi er mette - og vi holder oss mette i lang tid, fordi vi ikke får blodsukkerfall av det dårlige kostholdet som matmyndigheter anbefaler. Det spiller veldig liten rolle hvor mange kalorier det er i maten vår, så lenge vi føler oss sunnere og friskere samtidig som vi finner vår normalvekt. Det kan være mange faktorer som gjør av man ikke går ned i vekt, og den ene er faktisk at man ikke får i seg NOK FETT. Skal man telle kalorier, som du sier, er det alltid lettest å kutte ut fettet - og da er man egentlig ved utgangspunktet igjen, som er kalorirestriksjoner og diettmat.

De færreste her inne ønsker seg tilbake til ukeblad-slanking og Grete Roede.

Vet ikke om du misforstod noe. Jeg går ned i vekt, men jeg gikk ikke ned da jeg for moro skyld prøvde å virkelig spise mye kalorier med mye fett og lite karbohydrater.

Og igjen virker det som jeg blir tillagt meninger jeg ikke har og aldri har skrevet. Jeg er 100% enig i innlegget ditt og har ikke gitt uttrykk for at mekanismene ikke er slik du sier. Egen erfaring er at jeg blir mindre sulten av mindre karbohydrater. Ut fra hva jeg har lest kommer dette av insulin og blodsukkernivå som er jojopreget dersom man spiser mye karber, men som blir mer stabilt ved lavkarbo. Dette var også det jeg tror er grunnen til at de som var med i studien hvor de kunne spise så mye de ville, endte opp med å spise mindre allikevel.

Og en gang til. Jeg har ikke sagt man skal telle kalorier. Jeg har aldri talt kalorier og kommer ikke til å gjøre det siden det vil være så og si umulig å leve et helt liv og være avhengig av å telle kalorier. Det ble stilt et spørsmål. Så spurte jeg om antall kalorier. Det gjorde jeg på grunnlag av de studiene som er gjort, hvor deltakerne som gikk ned i vekt viste seg å spise mindre enn man får inntrykk av på dette forumet.

Såvidt jeg kjenner til er det ikke gjort studier hvor man følger lavkarbo men "propper seg" med kalorier. Det vil det kanskje heller aldri bli gjort i stor skala siden et slikt eksperiment antakeligvis vil bli vanskelig å få funding til.

De kildene jeg har sett uttale seg tviler på om det er mulig å gå ned i vekt ved et inntak av kalorier som er høyere en forbrenningen selv om de er tilhengere av lavkarbokost. En autoritet på dette forumet hevder at det er målefeil hvis noen sier de går ned når de spiser mer enn forbrenningen, dvs at enten forbrenner mer enn de tror eller så spiser de mindre kalorier enn de tror. De uttalelsene får stå for deres egen regning, men passer med hva jeg opplevde da jeg inntok vesentlig mer enn det var mulig for kroppen å forbrenne.

For å prøve å gjøre det klinkende klart hva jeg mener:
De studiene jeg har lest konkluderte med vektnedgang på grunn av begrenset kaloriinntak. Hvis noen har link til andre studier med andre konklusjoner er jeg veldig interessert i emnet og vil være glad for ny kunnskap.
Ut fra de studiene tror jeg at man får vektnedgang og at vektnedgangen skyldes lavere inntak av kalorier.
Jeg tror kroppen bedre signaliserer sult/metthetsfølelse ved mindre kalorier og av det naturlig spiser mindre. Det tror jeg fører til vektnedgang. (men det hindrer ikke at man ender opp med å spise mer allikevel, man kan jo spise noe ekstra selv om man merker man er mett.)
Jeg er en veldig sterk tilhenger av utviklingslæren og den skulle tilsi at vår metabolisme er tilpasset mindre karbohydrater enn det som er vanlig å spise i dag. Dermed er det veldig mange brikker som falt på plass med tanke på lavkarbo-kosthold. Det eneste jeg synes er rart at ingen kosthold tar for seg insekter da man skulle tro at det var en utrolig viktig proteinkilde i sin tid. Jeg vet ikke hvor lenge man levde før så jeg er imidlertid usikker på om man bør etterstrebe kosthold fra steinalderen hvis man kun levde til man ble 40.
Jeg tror fedme enten er genetisk eller kommer av abstinenslignende funksjoner. Siden fedmeproblemet er mye større blant fattige enn rike heller jeg litt til at man blir avhengig heller enn at det er arvelig.
Jeg er en sterk tilhenger vitenskaplige tilnærminger og har lite til overs for synske, spåmenn, astrologi, religion og andre dikkedarier.
Jeg tror ikke man vil lykkes ved å telle alt man spiser. Det har jeg aldri trodd og all verdens kurer viser at det ikke fungerer. Det hindrer meg ikke i å allikevel lure på hvor mye jeg spiser hvis jeg f.eks ikke skulle gå ned i vekt hvis jeg forventet det. Derav det ene spørsmålet som skapte allverdens debatt her. Men dere tillegger meg altså en haug med meninger jeg hverken har skrevet eller har.

Jeg vet ikke om jeg får skrevet det noe klarere enn det.