[olindy]

Hei.
Jeg har ei datter på ni år som gjør meg ganske fortvilet. Hun spiser lite eller ingenting, og hun er veldig selektiv i valg av matvarer. Har vært sånn siden hun var fire år, og jeg har tatt det opp mange ganger med helsesøster og lærere/barnehageansatte. Og alle sier: Slapp av, det går over." Det trodde jeg også i ett år eller to, men nå begynner jeg å tvile.
Hun er veldig nøye på brød, det må ikke ha frø eller korn i seg. Hvis hun fikk velge sjøl, spiste hun bare loff. Og hun liker ikke pålegg.......

Hun spiser frokost hvis hun får sjoko-ringer eller lignende, og det har jeg gått med på. Vet det gir høy blodsukkerstigning, men det synes jeg ikke er så farlig når det er på morgenen med påfølgende aktivitet.
Matpakka er som oftest urørt når hun kommer hjem, og skolefrukten vil hun ikke ha.

Til middag liker hun pølser og kjøttkaker, pannekaker og risgrøt. Ellers pirker hun litt i ev. ris, makaroni, potet. Pizza er en favoritt.
Aldri grønnsaker, frukt eller bær.

Problemet er at alt hun liker er mindre sunne matvarer. Raske karbohydrater og mye sukker. Vi har prata mye om hva som er bra for kroppen, vi har trglet, bedt, truet, gitt ros - men det blir ikke noe resultat av det. Det siste nå er at hun får en stjerne hver gang hun tør å smake på noe nytt, og ved mange nok stjerner blir det mobiltelefon. Problemet er bare at hun smaker på en ting, år stjerne, og så vil hun ikke spise det mer.

I det siste har hun begynt å fokusere på at hun er så tynn, tynnest i klassen og tynnest å dansinga. Og det som skremmer meg er at hun er stolt av det og synes at det er flott. Hun er forøvrig minst i en søskenflokk på fem, og ingen av de andre har hatt slike problemer. De har vært sære i perioder, men så har det gått over.

Ble et langt innlegg, men jeg måtte få ut litt frustrasjon. Jeg må vel muligens prøve psykolog, men tidligere samtalerunder med helsesøster har ikke hjulpet. Da har hun inngått avtaler om å prøve nye ting, men når maten står på bordet så vil hun ikke likevel.