[Iset]

Opprinnelig lagt inn av matvraket, her.

Iset: tusen takk..! nå er jeg ikke så redd for fødselen lenger.. nå skal jeg bare tenke at etter åpningsriene er over, så er det "bare" å presse`n ut, og så er alt koslig..
jeg er litt redd for å få for stort barn, men siden dette er min første, så aner jeg virkelig ingenting om fødsel.. og så har man jo hørt så masse skrekkhistorier.. uff.. men dette skal gå bra

For å si det sånn; JA det er vel egentlig noe av det aller vondeste man kan oppleve når det gjelder smerte. Der og da får man lyst til å ta imot ei kule i hodet. Jeg fødte på Fødeloftet der det ikke er lov med epidural og lignende, man skal ha en naturlig fødsel. Jeg angret etter en liten stund og kunne drept for litt epidural hehe, men det fikk jeg jo selvsagt ikke. Men samtidig er det smerte med mening, i motsetning til andre smerter. Man vet hvilken belønning som venter og hvorfor man gjør dette, og det er spenning og forventning blandet i smerten. Det gjør jo at man holder ut, og den følelsen man får når babyen er ute (det er som om noen klipper vekk smerten, den forsvinner TOTALT i det sekundet babyen er ute, helt merkelig) gjør at man faktisk frivillig går gjennom en fødsel igjen og igjen. Tenk på de som har 5-6 barn og mer, de har jo like vondt, så det sier jo litt om hvor verdt det det er hehe.

Jeg kunne født igjen og igjen. Det er VONDT men samtidig gøy og så spennende og nydelig og fantastisk! Det samme med svangerskapet. Jeg orker ikke tanken på at jeg bare skal ha gjort dette to ganger, jeg føler meg ikke ferdig i det hele tatt. Svangerskap, fødsel og foreldeskapet slår alt. ALT!