[trillian78]

Sitat:

Mennesket har jo tross alt blitt til uten vitamintilskudd, og stort sett overlevd uten frukt og grønt i kosten i millioner av år.

Ja, mennesket er blitt til uten vitamintilskudd, og kroppen vår er nok bygget slik at den klarer seg helt fint uten vitaminer i pilleform så lenge man får i seg nogenlunde fornufting mat, MEN hvordan vet du at mennesket stort sett har overlevd uten frukt og grønt i kosten i millioner av år?

Inuittene er et god eksempel på at man ikke tar skade av å leve på nesten bare fett og proteiner (jeg regner med at til og med inuittene har tilgang begrensede mengder planteføde på sommerstid dersom de skulle ønske det). Og det finnes også eksempler på andre urbefolkningsgrupper som i stor grad lever på fett og proteiner. Men de gruppene utgjør nok unntakene og ikke regelen.

Det er noen punkter som gjør at jeg stusser litt på hvordan urfolks/steinalder/evolusjonsargumentet blir brukt innenfor lavkarbodebatten:

- Inuittene har ikke levd på den måten i millioner av år. Det har ikke levd mennesker i den delen av verden i mer enn kanskje 12.000 år.

- Dersom frukt og grønt er tilgjengelig, hvorfor skulle ikke steinaldermannen spise frukt og grønt. Det er relativt sett veldig lite krevende å plukke med seg frukt og grønt sammenlignet med å gå på jakt.

- Hvorfor har evolusjonen utstyrt oss med et tannsett som er tilpasset både kjøtt og grønt?

- Hvorfor har mennesket utviklet smaken for søtt dersom det i en evolusjonær sammenheng ikke var en fordel for mennesket å spise frukt?

- Mennesket i sin nåværende form har ikke eksistert i millioner av år, snarere i overkant av 100.000 år.

- Når man snakker om urfolksgrupper i lavkarbo-sammenheng regner jeg med at man snakker om jegere og sankere. Det finnes urbefolkningsgrupper som drev med jordbruk lenge før jordbruket i det hele tatt hadde kommet til Norge.

- Hvilke studier bygger man påstanden om at jegere og sankere generelt (med unntak av inuitter og noen få andre grupper) og steinaldermennsket levde av nesten bare kjøtt og fett? De som kartla kosten til jegere og sankere da de først ble "oppdaget" var stort sett oppdagelsesreisende, misjonærer og antropologer. Antropologer for 100 år siden og mer var stort sett menn. Når menn spurte "innfødte" hva de levde av, så spurte de nettopp innfødte menn. Innfødte menn er omtrent som menn alle andre steder... Det vil si at mennene skrøt og skravlet om jakt og jaktens betydning i alle situasjoner. De fortalte at de var stolte muchomachojegere og at de levde av jakt og kjøtt og lagde masse ståk og bråk og seremonier og festivitas ut av jakten. Hadde det ikke vært for den verdifulle jakten hadde de ikke hatt noe å leve av...

Etterhvert var det noen som fant ut at det ikke alltid (ganske sjelden) er sammenfall mellom hva folk sier de gjør og hva folk faktisk gjør. Så man begynte å kartlegge hva kosten egentlig bestod av - ikke ved å høre på hva som kom ut av munnen på folk, men ved å observere hva som faktisk gikk inn i munnen på folk. Det man oppdaget var at det viktigste næringsgrunnlaget kunne bestå av røtter, nøtter, bær, planter, insekter og smådyr som ble sanket inn av kvinnene. Mennenes jakt var en usikker business som kunne føre til overflod den ene dagen og deretter lange perioder uten hell. Kvinnenes sanking derimot forsynte gruppen med en jevn og sikker tilgang på mat. Et eksempel er Richard Borshay Lee's studier av San-folket. Han oppdaget der at innbyggerne fikk 2/3 av sin næring fra sankingen. Det var denne typen studier som gjorde at man gikk fra å omtale disse gruppene som "jegersamfunn" til å kalle dem "jeger- og sankersamfunn".

Hoi... Dette ble mange ord for et pittelite poeng. Det er nok ingen tvil om at brorparten av jeger og sankersamfunnene levde lavkarbo, og at mennesket har det best på lavkarbo. Poenget var bare at bildet av steinaldermannen med klubbe i den ene hånda og en saftig mammutsteik i den andre hånda kanskje bør nyanseres ørlittegrann. De åt nok en del plantekost også