[Lady_bug]

Hei hei!
Jeg innser at jeg ikke har presentert meg her inne på 30+, og det må jeg jo.
Jeg er ei jente på 22 år, jeg er gift og har to gutter på 2 og 3,5 år. Jeg er omsorgsarbeider lærling, og er endelig ferdig som det i sommer.
Jeg har helt siden jeg har vært liten følt meg stor, da jeg var 11-12 år fikk jeg veldig mye strekkmerker og jeg har bestandig vært kraftigere bygd enn de andre jentene. Men jeg var jo ikke stor, ikke før jeg møtte mannen min da jeg var 16 år.
Jeg la på meg sakte men sikkert, og da jeg ble gravid med førstemann veide jeg 90 kg. Og etter at jeg fikk ungene har jeg ikke tatt godt nok vare på meg selv, jeg har trent minimalt på grunn av bekken og rygg og jeg har kost meg litt for mye.
Så da jeg begynte 19. januar i år veide jeg 115, og det er det meste jeg har veid. Blir sjokert over at jeg lot det gå så langt, men jeg merka nesten ikke at jeg gikk opp i vekt.
Jeg holder nå på med ketolyse, og jeg er veldig fornøyd med det. Det er 9 uker siden jeg begynte og jeg er gått ned over 10 kg, og har også hatt noen sprekker. Men når jeg har en sprekk greier jeg å begynne igjen dagen etterpå, og det kjenner jeg er veldig viktig.

Grunnen til at jeg begynte med ketolyse er at jeg ble syk i desember, og jeg er enda ikke bedre. Det begynte med en influensa/forkjølelse og da det ga seg ble jeg ikke frisk. Jeg føler at jeg har litt feber hele tiden, det verker i kroppen, armer og bein er blytunge, hodepine, jeg er småforkjøla hele tida og jeg er trøtt og sliten bestandig.
Jeg vet ikke hva det er som gjør at jeg er så dårlig, jeg har vært hos legen mange ganger og var innlagt på sykehuset i januar. Er henvist til revmatolog, men fikk ventetid på 6-8 måneder og det er jo en liten evighet til.
Men jeg kjemper meg igjennom det, jeg jobber 50% og jeg presser meg til å trene litt. Så får jeg bare vente og se hva legen finner på fornoe lurt.