Ja, skal se om jeg husker det etter noen uker nå Jeg sliter ikke med skikkelig hyperaktivitet. Mer humørsvigninger, sinneproblemer, av og til søvnroblemer, konsentrasjonsproblemer og uro, som å ikke klare å sitte helt i ro, føle at man må stramme vissse muskler uten grunn osv. Var derimot mer hyperaktiv da jeg va lita, styra så mye at jeg begynte å spy ble sett på som problembarn og fikk som sagt ikke diagnose som 17-åring. Det er som de sier over her knalltøft. Både å ha blitt behandlet så dårlig av lærerne at mor har begynt å grine på foreldremøter og dratt i sinne og å vite at karakterene mine ville vært mye bedre om jeg hadde fått den hjelpen og oppfølgingen jeg trengte. Barna i dag er "heldigere" enn oss på 90-tallet/begynnelsen av 2000 da AD/HD var "ukjent" og noe bare gutter hadde. Nå blir heldigvis alle barn kjapt vurdert om læreren mistenker unaturlig uro og dem har kommet så langt at det faktisk er mulig å forbedre det via kostholdet! Dette er helt fantastisk og det har gått veldig fort i utviklingen heldigvis vet iallefall at jeg ville prøvd å endre kosthold på mitt barn foran å bruke medisiner (noen MÅ jo gå på medisiner osv, da, men lurt å prøve ut alternative metoder først mener jeg). Litt sikrere og tryggere for meg at mitt barn en dag kommer til å få en lettere oppvekst enn meg iallefall om hun arver "tilstanden"! Heia lavkarbo!