 Her er jo de fleste enige...
Det jeg ville frem til, er att jeg synes det er vanskelig.
For mann og barn vil ha all den maten jeg ikke kan spise, og så skal man jo være veldig forsiktig med hva barna tror og hører.
De har jo fått med seg att mamma ikke spiser ditt & datt.
Det er jo lett å skyve på barna, ens egne spisevaner. Så får de kanskje de samme laster som jeg har.
Ja jeg er en av de som savner poteter, og brød, og det er jo fiende nr. 1&2 her.
Når det gjelder kaker, sjokolade, søtt, is med mer, så har jeg ikke spist det på flere år,jeg liker det bare ikke.
Ikke savner jeg frukt heller.
Søtte mitt er Pepsi Max.en, og det er det eneste også.
Må alltid ha frisk salat, og diverse kjøtt eller egg liggende, ikke er jeg glad i egg, og ikke liker jeg middag til frokost.
Så det blir til att jeg skipper frokosten noen timer, og da blir det som oftest noen tynne knekkebrød, med litt ost og grønt.
Middag så som så, men det er kjedelig å se mann å barn spise det jeg ikke kan.
Men har kuttet ned på mazze fy mat, og tar en dag av gangen.
Vekta har gått ned, men er nok ikke like flinke som dere.
Minst av alt å spise det jeg trenger i løpet av en dag. Men drikker nok av vann.
|