[Skautrollet]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Nå tramper jeg sikkert uti med begge beina, men hvordan kan dere syns det er skummelt å bli slanke?
Jeg har ALDRI vært tynn. Ikke så lenge jeg kar kunnet ha et forhold til definisjonen tynn. Så jeg burde jo i såfall være livredd? men det er jeg absolutt ikke. Jeg gleder meg. Til at den personen jeg EGENTLIG er kan komme ut. At jeg kan være meg sjøl uten å allerede ha blitt dømt av de jeg møter. Dømt som viljesvak, dum, lat....

Jeg kan bare svare for meg selv Carisma.
Jeg har aldri vært tynn, men slank. Og jeg er en helt annen person da... Mer omgjengelig, mer kresen, mer kreve min rett, mer direkte, mer høyrøstet, mer utfordrende, mer av alt som jeg ikke kan i dag. Flere trekk jeg ikke nødvendigvis synes så mye om. I dag er jeg bare et troll som ingen behøver bry seg om. Usynlig.Trygg. Ufarlig.
Dette er vanskelig å forklare.
Med et fettlag på kroppen har jeg en beskyttelse. Kan gjemme meg mer. Kan slippe unna direkte blikk, - kan bare vende blikket bort. Unngå menn. Unngå folk.
For noen år siden ble jeg mishandlet og voldtatt av en mann jeg kjente godt. (min venninnes mann) Skrekken satt dypt og lenge, turde ikke gå ut etter posten engang. Mat la en demper på følelsene, og jo mer jeg spiste, dess fetere jeg ble, dess mindre attraktiv ble jeg for det andre kjønn. Når disse kiloene skrelles av kommer mange av disse følelsene tilbake, derfor er det skummelt å gå ned i vekt. Ubearbeidede traumer. Selvfølgelig vanskelig å ha et normalt forhold til en mann igjen. Hater kroppen, men må ha den med videre. Og skal jeg leve må jeg stelle litt med dette hylsteret. Pokkers kropp.