[Løvetann]

Jeg begynte 16. juni i fjor, men gikk mest ned til å begynne med.

For meg har det vært nærmest stillstand, med ørkenvandring opp-og-ned mellom 93 og 95 kg, siden november. Men i går kunne jeg notere 92,9 kg og i dag var det 92,6 kg. Så jeg håper at det ENDELIG er i ferd med å løsne for meg …

Men det er litt jobb å holde seg motivert, når det står stille så lenge. Jeg er så heldig å ha en mann som støtter meg 100% og som liker å spise den samme maten (bare at han tar ris og sånt ved siden av). Og mine voksne barn orker å høre på meg når jeg snakker om dietten og respekterer meg for at jeg klarer det. Flere av mine venninner er også ganske tålmodige lyttere, selv om de ikke har vektproblemer. Noen av dem er for så vidt interessert i lavkarbo av andre helsemessige årsaker.

Det har ikke vært aktuelt for meg å skeie ut på denne kuren, det er nesten litt rart at jeg har klart å være så konsekvent. Men det er selvfølgelig fordi jeg ikke må gå sulten og fordi maten er god. (Jeg er ikke så flink til å variere, men det er jeg ikke ellers heller.) Forunderlig nok går det rimelig bra å huske tablettene også.

Mosjonen er min dårlige samvittighet.

Motivasjonen min denne gangen handler nok om at jeg har vært så hemmet i min livsutfoldelse av vekten, at jeg på en måte har "fått nok" og tenkt at "slik vil jeg ikke ha det". Jeg har også hatt frykt for en uverdig alderdom på grunn av vekten.

Så har jeg gitt meg selv god tid, slik at jeg ikke er blitt alt for skuffet selv om det har gått S A K T E …