[Marianne]

Sitat:

nooria

Vi tenner ikke levende lys og graver oss ned i hverandres sjel flere kvelder i uken.... ja egentlig gjør vi vel det nesten aldri nå i småbarnsperioden (altså tenner levende lys og slår av TVn osv).... men vi har stadig våre små gode stunder.

De gode stundene deres er vel så viktige som å "grave seg ned i hverandres sjel flere ganger i uken", som du skriver. Men også dere kunne sikkert hatt nytte av å slå av tv'n og sette av en kveld innimellom . Man må være bevisst, tror jeg - prioritere og å sette av tid. Og for de som ikke har det så bra som dere, tror jeg det er spesielt viktig å sette av tid til hverandre.

Det behøver ikke bli klisje-aktig og dumt disse kveldene med de gode samtaler og romantikk. Alle har ikke behov for roseblader, stearinlys og "klisje-romantikk". Hvis dette ikke rører noe hos deg, kan du heller satse på den rå romantikken; en kjapp en på kjøkkenbenken , røffe skogturer sammen med både samtaler og "noe attåt", å ligge på sofaen anføttes iført raggsokker og rutete skjorte og snakke sammen osv. Rammen rundt er ikke så viktig som innholdet.

Det kiler ikke i tærne hver morgen når jeg våkner og ser han. Men hjertet mitt blir varmt og mykt når jeg tenker på hvor snill han er, for en god far han er for sønnen vår, hvor stolt jeg er av hvor flink han er i jobben sin. Vi er et team, et arbeidsfellesskap, venner og elskere. Det kunne sikkert vært spennende å blitt tatt med storm igjen, men sammen med mannen min får jeg et livslangt meningsfult fellesskap.

Jeg tror det går an å bli tatt med storm igjen jeg. Til en viss grad - ikke som helt nyforelsket, men som litt forelsket og med spenning og kiling i magen. Tror det kan komme med tid og samtaler - bli bedre kjent med hverandres innerste tanker og drømmer og nye sider, med slike "romantiske" kvelder hvor man kommer nærmere hverandre og føler seg entusiastisk og interessert i den andre personen.

Spennende og viktig diskusjonstema dette...

Ja, ja - i hvert fall : leve kjærligheten!

marianne