Da jeg var 19 år, skjedde det som nok er roten til alle de overflødige kiloene. Min far fikk kreft og døde etter 5 måneder. Jeg hadde akkurat sluttet på gymnaset, kjæresten gjennom 3 år gjorde det slutt, bestevenninnen flyttet til England, alle vennene fra korpset var borte. Hva gjorde jeg? Jo, satt hjemme sammen med mamma og lillebror på 14, spiste godteri og syns synd på oss selv. Pga mange omstendigheter fikk jeg overhodet ikke sørget over pappa rett etter at han døde. Det kom som en kanonkule noen år senere og det tok enda mange år før jeg skjønte at jeg hadde vært ganske langt nede i en depresjon! Som jeg spiste meg ut av! Jeg fikk hjerne- og ryggmargsbetennelse og var ganske så syk. Gikk ned 12 kilo på 2 måneder og så møtte jeg han jeg nå kaller gubben! Stakkars mann! Trodde han ble sammen med en ganske slank dame, han! Jeg har jo ikke akkurat blitt noe slankere med årene, liksom! Når jeg i tillegg hater å trene og elsker kjeks og kaker, så....... Men nå er det slutt! Jeg blåser i hvor lang tid det tar. Jeg skal ned i en akseptabel vekt og koser meg på veien!