[Somlemor]

*mumle mumle* På an igjen. Jeg vet det skal virke. Jeg vet jeg trenger det. Jeg vet det er det rette for meg. Men jeg er en motvillig slanker.

Jeg er også en stolt idiot som ikke orker å fortelle mine nærmeste venner hvor mye jeg trenger å slanke meg... og trenger da et sted å legge ned de tunge tankene.

Hva puffet meg over? Jeg bikket 120 kg. Jadda.. jeg er 175, har ekstremt tung beinbygning slik at legen sier at jeg bare må gå ned til 80 kg for å være normalvektig. MEN det er fortsatt 40 kg. Det var det å sitte å se på barna mine, mitt vidunderlige trekløver og tenke at jeg veide mer for mye enn eldstemann, den langa lange 9 åringen. Da kom det over meg et sinne. Jeg skal ikke være en av de som sitter og sipper i sofaen over at jeg ikke kan slanke meg.....

Jeg gikk ut og stod i kø i 2 timer for å kjøpe en ergometersykkel til latterlig lav pris. Og lovet meg selv at 20 kg skal av i løpet av år 2009.

Så minte min kjære storesøster meg på at jeg har klart å ta av med lavkarbodietten før, hun gav meg mange veldig gode bøker med masse deilig og lettvint lavkarbodietter.... masse studier som viste at de ikke er farlige... snarere tvert imot. Alle mine argumenter slo hun rolig og kjærlig i fillebiter. Og da var det gjort.

3 uker inn i dietten, 5 kg vann mindre. Jeg får på meg gifteringen igjen. Jeg får på joggeskoene igjen og unnskyldningene forsvinner med det stigende humøret. Men stolt som jeg er nekter jeg å innrømme for noen andre enn mine kjæreste at jeg slanker meg. Jeg kommer da i stedet hit. Der jeg anonymt og fritt kan dele gleder og sorger i den ett år lange kampen jeg skal ta for å bli 40 (om to år) 40 kg lettere.

Jeg har lest det andre skriver og gleder meg over alle de gode råd som finnes her inne....


der... startskuddet er gått... raset mot november 2010 og 40 kg minus er offisielt i gang.


somlemor