Det er vel og bra at før i tiden så "sa" kulturen at kroppen skulle være sånn.. men det er jo slik nå også, at vi blir påvirket av samfunnet rundt oss.
Jeg er vokst opp med det samfunnet vi har i dag (åpenbart..) Og kanskje det er slik at det er penger og cellulittkrem-produsentene og ukebladene og hollywood som "sier" at "cellulitter er stygt, fysj æsj - bort med dem".
Og kanskje jeg blir påvirket av det. Helt sikkert!
Og hadde jeg levd for hundre år siden, så hadde jeg kanskje blitt sett på som innmari superdritdeilig og sexy med alle mine "dumper" på rumpe og lår.
Men poenget er at jeg lever jo nå. Med alt det innebærer av kulturell påvirkning.
Jeg liker ikke cellulittene mine. Jeg synes ikke det er fint, jeg. Jeg vil ha de bort. Og hvis noen mener at det betyr at jeg ikke aksepterer kroppen min.. vel, da får de gjøre det.
For å understreke hva jeg mener: Jeg aksepterer psyken min. Hvordan jeg er skrudd sammen mentalt. Men det er ikke dermed sagt at det er et stort forbedringspotensiale tilstede.
__________________
.
|