[trillian78]

Opprinnelig lagt inn av danish, her.

Avhengighetsforhold er maniske, men det er mye av karbotellingen på dette forumet òg. Det finnes en mellomvei mellom å være avhengig av karbohydrater og å være avhengig av å telle karbohydrater.

Dette synes jeg er et poeng! Mitt mål er ikke å bruke resten av livet på å telle karber. Det er mange måter å ha et usunt forhold til mat på, og jeg er en av de som mener at det ikke er noe bedre å bruke resten av livet på telle karber enn det er å bruke resten av livet på å telle kalorier eller for den saks skyld overspise med påfølgende dårlig samvittighet.

Målet med denne kuren - for meg i allefall - er at det skal være en normalisering av kostholdet i andre enden. Gjerne (og helst) lavkarbo - jeg har jo merket at det gjør godt for kroppen på andre måter enn bare vektmessig - men ikke som på ketolyse. Ketolyse er en tidsbegrenset diett.

Men mens jeg er på ketolyse vil jeg gjerne gjøre det mest mulig riktig og etter boka. Det ligger en trygghet i det. Ketolyse hjelper meg ikke bare med å gå ned i vekt og forbedre en del andre ting fysisk (som hormoner). Det gjør noe med mitt psykiske forhold til mat også! Jeg VET nå at jeg kan kontrollere maten, det er ikke maten som kontrollerer meg. Dette er et stort steg på veien! Men det er viktig å påpeke at det er ET steg av flere. Når kuren er over er utfordringen å beholde kontrollen over maten, SAMTIDIG som at man normaliserer kostholdet og går vekk fra å telle hver eneste bidige karb.

Det er ihvertfall sånn jeg tenker da...