Lavkarbo.no :: Karbojunkie - Vis enkelt innlegg

mofe · 13-03-05, 02:57

Info om Stevia-planten på denne siden: http://www.rolv.no/urtemedisin/medis...r/stev_reb.htm

Sitat:

Planteslekta Stevia omfatter et sted mellom 120 og 300 tropiske og subtropiske arter som alle vokser i Amerika, og ble gitt navn etter P. J. Esteve, en botaniker fra Valencia i Spania. Artsnavnet rebaudiana ble gitt for å hedre kjemikeren Ovidio Rebaudi fra Paraguay, som var den første som ekstraherte plantens søte innholdsstoffer. Et av disse stoffene som er årsak til plantens søthet, er rebaudiosid, som også er oppkalt etter Rebaudi.

Bladene på stevia har imidlertid vært kjent og brukt av Guarani-indianerne i Paraguay i århundrer som en urt som kunne søte opp bitre drikker, for eksempel maté. Planten er også kalt ”sugar grass”. Den tradisjonelle måten å bruke stevia på er å la et par blad få trekke sammen med de andre urtene i en te, og bare ett til to blad er nok til å dekke søtbehovet for de fleste. Alternativt kan bladene trekke i kokende vann i ti minutter før de siles fra, og vannet kan så brukes som et søtningsmiddel. Moderne teknologi har nå funnet fram til metoder for å ekstrahere steviosid og tørke det, slik at det blir et pulver som kan brukes på samme måte som sukker.

Stevia er en urt med en utrolig søtsmak. Dens evne til å virke søtende er beregnet til å være et sted mellom 70 og 400 ganger høyere enn for hvitt sukker. Stoffet steviosid i stevia har en mild, lakrisaktig smak, og er et helt naturlig forekommende kjemisk stoff. Noen personer liker ikke ettersmaken på stevia, andre sier at den ikke er på langt nær så dårlig som av andre kunstige søtningsstoffer. Noe av det som gjør stevia så interessant er at det til forskjell fra andre naturlige søtstoff er helt uten kalorier og vil derfor ikke medføre økte blodsukkerverdier. Det vil heller ikke fungere som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet.

For personer som lider av diabetes, for lavt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Det har alle de gode egenskapene til kunstig fremstilte søtningsmidler, men ingen av de negative. Stevia kan tilsettes en lang rekke forskjellige matvarer uten å tilføre kalorier eller påvirke skjoldbruskkjertelen og binyrene. Det kan hjelpe med å dekke søthungeren uten å forandre blodsukkerverdiene eller tilføre ekstra kilo til kroppsvekten.

De innfødt i Paraguay bruker tradisjonelt stevia-te til å regulere blodsukkeret. Avkok av stevia for diabetes er vanlig og lages vanligvis ved å koke eller trekke bladene i vann. Kliniske tester, sammen med erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den, i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av diabetes eller for lavt blodsukker. Nylige undersøkelser har vist at stevia kan øke glukose-toleransen samtidig som det reduserer blodsukkerverdiene. Det er antatt at det bare er forstyrrede blodsukkerverdier som responderer på stevia-terapi, mens normale nivåer ikke blir påvirket. Men hvis du har diabetes og bruker dette søtningsmidlet, bør du nok holde et øye med blodsukkerverdiene dine, slik at du eventuelt kan regulere bruken av medisin.

Minst en studie har vist at stevia ikke forårsaker tannråte, men snarer virker beskyttende på tennene. Det betyr at det kunne vært brukt som et naturlig søtningsstoff i drops, tyggegummi, munnvann og til og med i tannkremer.

Mange indianerstammer i Sør-Amerika har brukt stevia i hundrevis av år, også før Colombus fant Amerika. Stevia-planten har vært dyrket som kulturplante i ca. 100 år, og i våre dager dyrkes den nå kommersielt i mange land i verden. Ekstrakter av stevia utgjør en viktig del av markedet for naturlige søtningsstoffer i Japan, og brukes der i en rekke matvarer, i sukkerfrie tyggegummier og i lettversjonen av Coca Cola.

Sitat:

Innholdsstoffet steviosid i stevia kan passerer gjennom menneskets fordøyelsessystem nesten uten å bli omsatt, og har vist seg ikke å være giftig. Det er heller ingen indikasjoner på at stevia kan være kreftfremkallende. Stevia regnes derfor som temmelig sikkert å bruke. Ved dyreforsøk der dyrene er foret med store mengder stevia, fant man ingen bivirkninger. Dyreforsøk har også vist at steviosid ikke påvirker noen organer i nevneverdig grad. Som et eksempel kan det nevnes at i Japan ble det i 1987 konsumert 170 tonn stevia, uten at det ble rapportert om noen form for bivirkninger.

Likevel blir det anbefalt å bruke stevia med noe forsiktighet. Folk i Paraguay bruker urten som prevensjonsmiddel, og en rapport publisert i 1980 beskriver redusert fertilitet hos mus som ble behandlet med stevia. Så hvis du venter barn eller ønsker å bli gravid bør du kanskje ikke bruke stevia.

Vi får håpe at dette blir lovlig i Norge snart.... Men ganske så sikkert på ikke særlig lenge..

13-03-05, 02:57	#4
mofe Seniormedlem Medlem siden: Sep 2004 Innlegg: 14.144	Info om Stevia-planten på denne siden: http://www.rolv.no/urtemedisin/medis...r/stev_reb.htm Sitat: Planteslekta Stevia omfatter et sted mellom 120 og 300 tropiske og subtropiske arter som alle vokser i Amerika, og ble gitt navn etter P. J. Esteve, en botaniker fra Valencia i Spania. Artsnavnet rebaudiana ble gitt for å hedre kjemikeren Ovidio Rebaudi fra Paraguay, som var den første som ekstraherte plantens søte innholdsstoffer. Et av disse stoffene som er årsak til plantens søthet, er rebaudiosid, som også er oppkalt etter Rebaudi. Bladene på stevia har imidlertid vært kjent og brukt av Guarani-indianerne i Paraguay i århundrer som en urt som kunne søte opp bitre drikker, for eksempel maté. Planten er også kalt ”sugar grass”. Den tradisjonelle måten å bruke stevia på er å la et par blad få trekke sammen med de andre urtene i en te, og bare ett til to blad er nok til å dekke søtbehovet for de fleste. Alternativt kan bladene trekke i kokende vann i ti minutter før de siles fra, og vannet kan så brukes som et søtningsmiddel. Moderne teknologi har nå funnet fram til metoder for å ekstrahere steviosid og tørke det, slik at det blir et pulver som kan brukes på samme måte som sukker. Stevia er en urt med en utrolig søtsmak. Dens evne til å virke søtende er beregnet til å være et sted mellom 70 og 400 ganger høyere enn for hvitt sukker. Stoffet steviosid i stevia har en mild, lakrisaktig smak, og er et helt naturlig forekommende kjemisk stoff. Noen personer liker ikke ettersmaken på stevia, andre sier at den ikke er på langt nær så dårlig som av andre kunstige søtningsstoffer. Noe av det som gjør stevia så interessant er at det til forskjell fra andre naturlige søtstoff er helt uten kalorier og vil derfor ikke medføre økte blodsukkerverdier. Det vil heller ikke fungere som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet. For personer som lider av diabetes, for lavt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Det har alle de gode egenskapene til kunstig fremstilte søtningsmidler, men ingen av de negative. Stevia kan tilsettes en lang rekke forskjellige matvarer uten å tilføre kalorier eller påvirke skjoldbruskkjertelen og binyrene. Det kan hjelpe med å dekke søthungeren uten å forandre blodsukkerverdiene eller tilføre ekstra kilo til kroppsvekten. De innfødt i Paraguay bruker tradisjonelt stevia-te til å regulere blodsukkeret. Avkok av stevia for diabetes er vanlig og lages vanligvis ved å koke eller trekke bladene i vann. Kliniske tester, sammen med erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den, i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av diabetes eller for lavt blodsukker. Nylige undersøkelser har vist at stevia kan øke glukose-toleransen samtidig som det reduserer blodsukkerverdiene. Det er antatt at det bare er forstyrrede blodsukkerverdier som responderer på stevia-terapi, mens normale nivåer ikke blir påvirket. Men hvis du har diabetes og bruker dette søtningsmidlet, bør du nok holde et øye med blodsukkerverdiene dine, slik at du eventuelt kan regulere bruken av medisin. Minst en studie har vist at stevia ikke forårsaker tannråte, men snarer virker beskyttende på tennene. Det betyr at det kunne vært brukt som et naturlig søtningsstoff i drops, tyggegummi, munnvann og til og med i tannkremer. Mange indianerstammer i Sør-Amerika har brukt stevia i hundrevis av år, også før Colombus fant Amerika. Stevia-planten har vært dyrket som kulturplante i ca. 100 år, og i våre dager dyrkes den nå kommersielt i mange land i verden. Ekstrakter av stevia utgjør en viktig del av markedet for naturlige søtningsstoffer i Japan, og brukes der i en rekke matvarer, i sukkerfrie tyggegummier og i lettversjonen av Coca Cola. Sitat: Innholdsstoffet steviosid i stevia kan passerer gjennom menneskets fordøyelsessystem nesten uten å bli omsatt, og har vist seg ikke å være giftig. Det er heller ingen indikasjoner på at stevia kan være kreftfremkallende. Stevia regnes derfor som temmelig sikkert å bruke. Ved dyreforsøk der dyrene er foret med store mengder stevia, fant man ingen bivirkninger. Dyreforsøk har også vist at steviosid ikke påvirker noen organer i nevneverdig grad. Som et eksempel kan det nevnes at i Japan ble det i 1987 konsumert 170 tonn stevia, uten at det ble rapportert om noen form for bivirkninger. Likevel blir det anbefalt å bruke stevia med noe forsiktighet. Folk i Paraguay bruker urten som prevensjonsmiddel, og en rapport publisert i 1980 beskriver redusert fertilitet hos mus som ble behandlet med stevia. Så hvis du venter barn eller ønsker å bli gravid bør du kanskje ikke bruke stevia. Vi får håpe at dette blir lovlig i Norge snart.... Men ganske så sikkert på ikke særlig lenge.. __________________ .
	Min kostholdsfilosofi: -