[Kristin_B]

Børster støv av denne tråden her jeg!!
Jeg har, som snart alle vet, sosial angst. Eller hva har jeg egentlig? Det er den foreløpige diagnosen, men jeg har ikke de vanlige symptomene på sosial angst. Min angst omfatter mer, til og med været!! Jeg hater tordenvær, jeg er livredd for brann, takler ikke møter og går i minst mulig selskaper.
Hvorfor? Fordi at det er ikke jeg som er sjef over situasjonen! Er jeg i en butikk, er det jeg som bestemmer om jeg bare vil gå igjen- det går med andre ord bra. Sitter jeg i et møte, passer det dårlig og reise seg og gå...

De første mnd var jeg myyyye hjemme- holdt på å krepere hver gang jeg trodde det kom noen på besøk. Hadde med meg kusina mi som ledsager til legen. Jeg fikk alltid første time på dagen, og fikk vente på gangen utenfor kontoret hennes istedetfor venterommet. Jeg har en fantastisk fastlege, har alltid trodd meg og støttet meg! Var vel slettes ikke vanskelig å se at det var et hel**** for meg å komme meg dit, så å tro meg måtte hun vel nesten
Etter avtale med legen min, så begynte jeg å jobbe hos faren min, siden han er selvstendig. Det viste seg å være gull verdt for meg, å ha en jobb å dra til, samtidig som jeg kunne komme og dra som jeg ville. Først etter 5 mnd var jeg min første tur på butikken. Kjøpte en boks med is- isdisken er jo nærmest kassen Siden har det gått litt i rykk og napp, men jeg er myyyye bedre nå!

Dette forumet skal ha en stor del av æren! Uten dere vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.... Takk til forumeiere og medlemmer!!

Jeg er veldig åpen om min angst! Jeg synes ikke det er noen skam! Overhodet ikke!
Dersom andre har lyst til å fortelle sin historie, så skriv da vel!
Samtaleterapi virker det også!!! Det er jeg et levende bevis på...