[Fedonisten]

God kveld god kveld - jeg er en av de virkelig GAMLE på forumet her og kanskje er det på tide at jeg kommer med mine tanker i denne tråden?

For det første må jeg si at jeg skjønner godt at spørsmålene som stilles i første innlegg stilles, og jeg syns det er godt å lese at det er rom for å mene litt forskjellig i denne tråden. Opp gjennom årene har det ikke alltid vært sånn. (herrejemini - nå høres jeg ut som ei skikkelig gammel knirke-dame-i-gyngestol her...)

Jeg tror jeg har vært med på forumet omtrent fra da det startet, og aktivitetet min HAR gått betydelig ned etterhvert som årene har gått.

Til å begynne med var forumet lite og koselig og "alle" kjente hverandre, og jeg innrømmer at jeg har måttet gå mange runder med meg selv for å godta at ting forandrer seg - og at forandring ikke nødvendigvis er skummelt eller dumt. Det var STORT fokus på det faglige, maten, oppskrifter - og journalene var preget av dette også.

Så har det svingt litt i forhold til interessen for egen del, og dette har for meg hengt sammen med egen helse og hvor på skalaen jeg har befunnet meg i forhold til min spiseforstyrrelse. Livet ellers går i faser og opp og ned, og sånn er det også med mitt engasjement og deltakelse på forumet. De første par årene så var vi ganske mange (av oss gamle ) som brukte MANGE timer hver dag på å svare på spørsmål og gi lange tilbakemeldinger, men etterhvert som forumet ble større og større - så ble i hvert fall jeg stadig sittende igjen med en følelse av at jeg ikke gjorde nok og rakk å gi nok medlemmer tilbakemeldinger og svar, og da måtte jeg trekke meg litt tilbake.

Jeg håper virkelig at det er rom for nye medlemmer her. Og jeg håper vi klarer å ta vare på alle. Alle steder passer ikke for alle, så vi må vel bare godta at noen kommer - ser - og går igjen uten at det betyr at det er noe galt med forumet eller dem.

I dag er nok - blant annet - jeg mest i bakgrunnen. Jobber i kulissene som det så fint heter.

Uten sammenligning forøvrig: Jeg har ei jente på 9 år. Noen ganger - når jeg er trøtt, sliten eller lei meg - blir jeg EKSTREMT frustrert når hun spør om den samme tingen for n'te gang. Selv om jeg har svart tidligere. At jeg blir frustrert eller sint er ikke hennes skyld. Mine reaksjoner er mitt ansvar. (men selvfølgelig ser jeg av og til det litt sent.....og da må jeg be om unnskyldning for at jeg har blitt sint...)

Jeg tror vi alle trenger å minne hverandre på litt forskjellig av og til. For eksempel at spørsmål veldig sjelden blir stilt for å være kranglete eller vanskelig - og at en oppfordring til å bruke søkefunksjonen eller lese klistrede tråder kan gjøres i en hyggelig tone og med et .

Og så er det lov til å feile.
Og be om unnskylding.

Guri malla så langt dette ble . Men nå skal jeg gi meg. Nå er det nemlig sengetid for gamle forum-travere.

Stor fra Fedonisten