[screwball]

Har ikke brydd meg med å sjekke vekta på en stund.
Dessuten er jeg begynt med kreatin så da vil jeg uansett ha gått opp noe.
Men...jeg bruker speilet som målestokk - og fingrene som fettklyper..
Og jeg har faktisk mistet endel av fettputa på magen de siste ukene. Juhuuu! Jeg klarer ikke gi opp drømmen om sixpack eller iallefall synlige ruter på magen, og skal iallefall gjøre et seriøst forsøk over det nærmeste halvåret på å få dem frem. Så får vi se om jeg klarer å balansere kostholdet slik at jeg oppnår resultater og klarer å holde det ved like.
Jeg er pga ryggen "dømt" til et liv med trening, den fungerer 110% når jeg trener, men om jeg slakker av i flere uker så merker jeg det. Så det bidrar jo til at jeg kan holde det ved like om jeg får dem frem.
Noen som har et godt lokkerop å lære bort?

Temaskifte: Hvorfor skal alltid andre mennesker holde en nede - bevisst eller ubevisst?
Jeg blir så forarget når folk nå sier til meg at "nå må du ikke bli tynnere, da blir du stygg" "nå er du så tynn at du nesten ikke er mann lengre" eller lignende ting. Dette har jeg hørt fra nære venner og familie...
Her har jeg slitt med et skjevt selvbilde lenge, og hatt komplekser for kroppen min, og når man endelig oppnår å være fornøyd - ja nesten stolt av - kroppen sin, så skal man få slikt i fjeset?!
Jeg er klar over at det at jeg ikke har oppgradert garderoben min i større grad (3 t-skjorter, ei skjorte, en strikketvest og 2 jeans siden mars...) gjør at det ser ut som jeg har parkert kroppen i et hjørne i klærne mine, men det rettferdiggjør ikke de kommentarene noen kommer med.
Jeg bruker å fleipe med at jeg ikke kan gå rundt naken hele tiden sånn at de kan se hvor trent jeg er/hvor mye muskler jeg har...er ingen bodybuilder men ingen jeg omgåes/har i familien som har såpass definerte muskler som jeg har nå.
Kan det være misunnelse?