Opprinnelig lagt inn av arkine, her.

Ved Gastric banding, som Arkine har hatt, er det annerledes. Da setter man bare et bånd på magesekken og når det tas av vil de aller fleste øke i vekt igjen, da de ikke lenger har noen "sperrer

jeg økte i vekt når jeg hadde bandet rundt mavesekken,,derfor jeg like godt tok det vekk, og nå er jeg nesten normalvektig ,men sliter hver dag for og holde vekten

Det er kanskje bare meg - men føler at det blir litt "flisespikkeri" rundt dette temaet jeg da.

Ved Gastric Banding så blir ca halve magesekken (50%) koblet vekk med denne bandingen (en form for strikk - ulike typer ved ulike operasjoner og sykehus) - elastisiteten i den resterende delen av magesekken er ganske stor etter dette inngrepet (like stor som den er på en ikke-operert magesekk). Derfor opplever endel (faktisk ganske mange) å få en vektøkning selv med bandingen intakt.

Ved en Gastric Bypass så beholdes det knapt magesekk - og i de 5% som beholdes finnes det veldig liten elastisitet fordi det er den øverste delen mot spiserøret som beholdes - derfor opplever pasienter som lever med GBP veldig liten volumøkning av magesekken i årene etter inngrepet.

Det er fremdeles, den dag i dag, litt ulike former for inngrep som blir utført fra sykehus til sykehus. Noen kirurger sverger til å la litt mer være igjen av magesekken - andre kobler om mindre (eller mere) tarm osv osv. Det som dog kjennetegner alle GBP inngrep er at man ikke lenger har lukkemuskel ned mot tynntarmen - samt at tolvfingertarmen ikke lenger sitter opp mot det som fungerer som magesekk. Dersom man stadig, i årene etter inngrepet, overspiser litt vil man kunne oppleve at den lille magesekken utvides noe - og faren for å gå opp noen kilo vil alltid være til stede. MEN MAN KLARER IKKE Å GÅ OPP ALLE KILOENE MAN HAR GÅTT NED ! Det er rent fysiologisk umulig ! Her handler det også om at tarmen er såpass forkortet at den aldri vil være i stand til å oppta samme mengde næring som før inngrepet.

For de fleste som har levd lenge med overvekt vil det være en kamp å holde seg normalvektig uten operasjon. Dette fordi hormonet Grehlin (som jeg har beskrevet tidligere) maser kroppen tilbake til utgangspunktvekt ved å skape sult (ofte til og med såkalt ulvehunger) og sug som gjør det vanskelig å holde seg borte fra mat. Da hjelper det ikke med aldri så sterk viljestyrke. De fleste som har slanket seg gjennom mange år vil også få sterkt nedsatt forbrenning - noe som igjen gjør det svært demotiverende å til stadighet leve på streng diett.

Men jeg repeterer meg selv til det kjedsommelige - operasjon er ingen hokus-pokus-resept på et sunt og slankt liv - dog er det et fantastisk hjelpemiddel på veien dit.

Når det gjelder kriteriene som private og offentlige sykehus legger til grunn så vil jeg definitivt tro at de private har lagt lista noe lavere. Dog handler det, selv for dem (i dette tilfellet Aleris her i Norge), om et moralsk ansvar og ikke bare penger.