Det er flere på jobben hos meg som går på lavkarbo. Men det er få som snakker om det. Vi har nemlig noen som vet SÅÅÅÅÅÅ mye bedre om hva som er sunt eller ikke. I mine verste stunder har jeg faktisk hat lyst til å be noen gå og se seg i speilet..... Men stort sett går et bra. Jeg diskuterer ikke, belærer ikke og møter for det meste stor forståelse og ikke så lite misunnelse for maten min ! (De legger planer om å stjene salaten min - og en gang gjorde de det og !! - Det er nemlig ikke en hvilken som helst kjedelig salat nei !) Nå har de for lenge siden sluttet å by meg på sjokolade og kaker.... Det tok dem noen år å fatte pointet ! I familien er blir det tatt hensyn til om de husker det. Svigers gjør aldri noe spesielt for meg og spør stadig "når skal du begynne å spise normalt igjen da ?". Mor skjønner (hun er Lindberg tilhenger, men syns det er greitt å spise/servere kaker til meg). Sønn husker som regel ikke. Men at han husker å invitere sin gamle mor på middag av og til varmer jo ! (Fikk megadiger pose med salte padder, dundersalta og salt lakris til morsdagen..... - har ikke spist !) Svigerinner/nieser lager lavkarbo mat og støtter meg 100 %. Hos venner er det alltid jeg som lager / organiserer maten (vennekretsens kokk) og da spiser alle lavkarbo