[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av scartz, her.

WOW, det er bra gjort!! (eller er det bare jeg som er svak? ;P )

Tror ikke det har noe med sterk/svak å gjøre, men å bare ta en avgjørelse, og ta farvel med gamle vaner.
Jeg har i grunn ikke vært så opptatt av mat sånn sett, kanskje det har noe med skam å gjøre, fordi jeg har vært overvektig stort sett hele livet, og har blitt forsøkt slanket veldig ivrig av leger, og ikke fullt så ivrig, men ganske pliktskyldig av mine foreldre?
Dessuten har jeg aldri prøvd å slanke meg selv! Etter all den tvangsslankinga i barndommen så har jeg tatt total avstand fra det. Jeg har jo hatt det i bakhodet, men det har aldri blitt noe av, før jeg plutselig sto ovenfor et valg høsten 2006 med skyhøye insulinverdier og andre verdier som var litt ute av kontroll, og med et løfte fra legen min om dia2 innen kort tid, MED MINDRE jeg la om kostholdet.
Og så var det bare det. Jeg har jo spist mørk sjokolade, og drukket rødvin, sånne ting, men det anser jeg ikke som sprekk.
For meg, når det kommer til mat, så er det tydeligvis bare å bestemme meg, og så gjør jeg det. Men så fokuserer jeg ikke på det jeg ikke bør spise heller da.
Og jeg tenker heller ikke på "får lov" eller "får ikke lov". Det er ikke noe jeg ikke får lov til å spise, men jeg vet jeg ikke bør, og da gjør jeg det heller ikke.
Kan ikke forklare det bedre
Kanskje du tenker for mye på det du ikke kan tillate deg? Kanskje du trenger å endre noen holdninger til hva det innebærer å "unne seg" eller "kose seg"?
Jeg har tillagt de begrepene andre betydninger. Å unne seg noe, kan være å ha en litt mer luksuriøs middag, eller å unne seg en tur på kino, en konsert, en litt dyrere flaske rødvin til festen.
Å kose seg kan være å se en bra film, å lese en fengslende bok, å kikke på gamle bilder, gå en tur med fin musikk på ørene, og så videre.