Når jeg ikke føler meg sær eller uhøflig - føler jeg meg litt ensom med dette kostholdet... På hjemmebane synes de jeg er skikkelig sær, og orker ikke høre på mine forklaringer på hvorfor jeg spiser som jeg gjør. Det samme ute hos venner/jobb - jeg snakker for døve ører. Skulle gjerne hatt en i heimen (les: mann ) som også spiste etter LCHF-prinsippet...