[Anne]

Ja, etter mange års bruk har nok hjernen min blitt programmert

Jeg hadde en liten påminnelse eller hva jeg skal kalle det, om det i går.

Først må jeg fortelle når jeg først merket dette med "programmering" av vaner.
Jeg sluttet å røyke for 17 år siden.
Ikke trodde jeg at jeg noen gang skulle klare å slutte. Jeg antok at jeg kom til å være den siste i verden som klarte det, men så brått, sluttet jeg. Jeg erkjente at nok var nok!

De første dagene var tøffe, tenkte på røyk ca 100 ganger i timen, men var overlykkelig fra første stund, for jeg visste at nå hadde jeg sluttet. Riktignok gikk det med litt annet brennstoff (les karbosser) enn røyk til å begynne med, men dagene gikk. Anne hadde sluttet. Etterhvert gikk det lenger og lenger tid mellom hver gang jeg tenkte på røyk. Oppdaget fort at det var til faste tider eller la meg si etter, eller til faste ting jeg gjorde at behovet meldte seg. Etter at jeg hadde spist, til en telefonsamtale, etter kaffen, når jeg kom inn etter å ha handlet osv...Når jeg hadde gjort disse tingene noen ganger uten at jeg tok en røyk ble det behovet borte, hjernen ble omprogrammert.

Etter en stund, var det bare sjelden at tanken på røyk dukket opp. Det viste seg at det var ifbm første gang jeg gjorde en ting som jeg vanligvis tok en røyk iforbindelse med. Feks da jeg malte stuen hjemme.Det rare var at selv om jeg da ikke hadde tenkt på røyk på en hel uke, så kom behovet når jeg tok pause fra malingen...for det var vel nå det skulle skje? En røyk eller? Dette gjentok seg hver gang jeg gjorde en ting jeg ikke hadde gjort etter at jeg sluttet. Hjernen spilte meg et puss.

Og i går opplevde jeg det samme,men nå var det behovet for sjokolode som kom som kastet på meg. Noe jeg ikke har merket på, en stund. Eller så lenge jeg holder meg unna det søte, men i går tror jeg hjernen nok en gang spilte meg et puss, for det var ingen grunn til at søtbehovet skulle dukke opp. Helt vanvittig...og jeg lurte på hvorfor????? Jo, så kom jeg til at det måtte være at jeg hadde gjort unna selvangivelsen ..og det skulle vel markeres/feires? Og fordi jeg kom på den gamle "storien" min med røykeavvendingen, så klarte jeg å avverge en kjøretur ned i butikken med påfølgende fråtsing i godis, fordi jeg hadde vært flink

Er det det som er avhengighet? At hjernen blir programmert? At det ikke er sånn at vi faktisk trenger disse søtsakene som kroppen skriker etter av og til?