[Photobscura]

Jeg var skeptisk til karboloading/karbedager i utgansgspunktet, og jeg er fortsatt skeptisk til det etter å i påsken, "rent for moro skyld", ha prøvd meg på et karbyhydratrikt kosthold igjen for en kortere periode.
Jeg passet på å gjøre det mens jeg var på besøk hos mamma og pappa, og jeg tok den virkelig ikke helt ut. Grovt brød, frokostblanding, litt pasta, sånne ting, samtidig som jeg kuttet ned på fett. Og allerede første natten så kjente jeg igjen Jorun fra gamle dager. Jeg lå og grubla på ingenting hele natta med øm og pratsom mage, ble slapp og litt deppa, og da hele eksperimentet (på fire dager) var over, så hadde jeg lagt på meg fem kilo, og i løpet av disse dagene hadde jeg stort sett konstant hodepine som kom og gikk, jeg reagerte på hunden til foreldrene mine for første gang siden kostomleggingen, jeg sovna nesten ved matbordet etter jeg hadde spist, jeg måtte ta lurer etter middagen, jeg fikk ødemer på beina (æsj), og var i generelt dårlig form.
Ok, dette var fire dager, men nå skjønner jeg virkelig ikke at jeg holdt ut så lenge. Det var greit, fordi jeg visste at sånn hadde jeg det før, men det var ikke greit i det store bildet, men som en påminner: uvuderlig! Aldri i livet om jeg vil gjøre noe sånt mot meg selv igjen! Det satte ting så utrolig i perspektiv, og jeg klarer nesten ikke å holde meg lenger når folk klager over den og den plagen. Men tenker i mitt stille sinn at "sånn hadde jeg det også da jeg spiste femten brødskiver og en sjokkisplate om dagen!"...

Ok, nok babling. Hvorfor må du liksom spise et karbemåltid i uka? Det lurer jeg på. Og vann, du skal alltid drikke så mye vann som kroppen ber om.
Det er hele min nøkkel. Jeg hører på hva kroppen vil. Om kroppen vil ha mat, så gir jeg den det, og når den har fått nok slutter jeg. Er kroppen tørst, så gir jeg den vann. Ferdig arbeid.