http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=376809
Vektreduksjon 
Hei !
Jeg er litt usikker på hvor jeg skal begynne..
Jeg er ca 169 cm høy og veier 102 kg. jeg klarer ikke å gå ned i vekt.
For ca 5 år siden fikk jeg betennelse under benene( plantar Falsitt) tror jeg det heter. Jeg er tverr plattfot. Fikk såler men de hjalp ikke. Veide da ca 80kg.
For ca 4 år siden ble jeg gravid med 1. Hadde høyt blodtrykk og mye vann i kroppen. Fikk beskjed om å ta det rolig tilfelle svangerskapsforgiftning. La på meg 30 kg.
Så gikk jeg på Grethe Roede og gikk ned endel, ca 15 kg. Så ble jeg gravid igjen og denne gangen fikk jeg forgiftning rett før terminen. La på meg 25 kg. Det er nøyaktig 2 år mellom svangerskapene. Begynte å trene med vekter da minsten var ca 3 mnd men da han begynte å bevege seg måtte jeg gi meg for jeg hadde ingen barnevakt. Veide da 91 kg og uansett hvor mye jeg trente osv, gikk jeg ikke ned. Trente 4-5 ganger i uken.Spiste sundt og snop kun i helgene. Så gikk jeg på Dr.Atkinson kuren. Følte at den var riktig for meg , jeg har nemlig alltid hatt mye problemer med magen oppblåst og mye luft. Tatt gastroskopi men fant ingenting. Da jeg hadde gått 2 uker uten karbo og skulle tilsette litt karbo i dietten sluttet jeg å gå ned igjen. Min fastlge mente at Atkinson var feil måte å gå ned på og mente jeg måtte slutte.. Det gjorde jeg og mistet all motivasjon.
Det siste året har beinene mine begynt å plage meg igjen og det er vondt hele tiden . Har vært hos ortoped og fått forandret på sålene men de hjelper ikke. Med to små og konstante smerter sliter jeg med å hente frem overskuddet til å slanke meg. Det har gjort til at jeg er blitt mere og mere innesluttet. Jeg har aldri hatt problemer med å snakke med folk om det som plager meg men nå klarer jeg ikke å snakke med mannen min engang...
Orker ikke å være feit lengre men vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det noe som gjør at jeg ikke går ned eller er det latskap ? Legen min mener det er gener... Men ingen i familien er så tykke som meg. Har alt jeg alltid har ønsket meg en flott mann og to friske og flott gutter. Hvorfor føler jeg meg så forferdelig ?!
Jeg spiser knekkebrød for det gjør ikke magen i ulage, ca 2 til frokost og 3 til lunsj. Så spiser jeg litt frukt før middag. Sjokolade spises i helgene. Sitter lite i ro iom mine barn er aktive og det er et stort hus vi har som skal holdes i orden. Og går turer med hunden vår.
Den siste tiden har jeg hovnet lett opp i håndledd og fingre. Leggene hovner jeg opp i om jeg ikke sitter med bena høyt om kvelden. Bruker ofte støtte strømper. Dette kan ikke være normalt , er jo bare 32 år !
Hva skal jeg gjøre? Fastlegen min stoler jeg ikke på....
Beklager men dette ble mye... Håper dere kan hjelpe meg.
:-)Relevante sykdommer/medisiner: Er ikke sikker på om det er relevant men det /dunker/ i øret innimellom. Har regelmessig sopp i underlivet. Ca annenhver mens(har 6 uker syklus). Har hatt hormon spiral i ca 2 1/2 år.
Kvinne, 32 år
Hei !
Du er altså en kvinne på 32 år, 2-barnsmor med travle dager, og du har problemer med både vektnedgang og å finne motivasjon / metode for å få det til.
Du har idag en BMI (Body Mass Index) på 35,7, og det er derfor svært fornuftig av deg å redusere vekten, av helsemessige årsaker. En BMI over 30 gir økt risiko for en rekke livsstilssykdommer.
BMI er et forholdstall mellom høyde og vekt (kg delt på høyde x høyde)
Ideell BMI ligger mellom 20 og 25.
Du burde således helt ideelt kommet ned i ca 71 kg, dvs en vektreduksjon på 31 kg. Dette er fullstendig mulig, men la meg presisere med en gang, at du bør tenke langsiktig, f.eks. sette deg dette som et to-års mål.
Jo raskere man går ned i vekt, jo større er sjansen for å gå opp igjen.
Og omvendt, jo senere man går ned, jo større er sjansen for å beholde den nye og lavere kroppsvekten.
Hvis du nå setter deg en målsetning på ca 30 kg vektnedgang, så bør du dele dette opp i delmål, f.eks. en kg pr mnd. Det får du til, og det er motiverende å oppnå stadige delmål.
Hva skal du gjøre, spør du om.
For det første: Fjern hormonspiralen. Denne kan ha vektøkning som bivirkning, og også gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt, hos noen. Bytt den ut med f.eks. en vanlig spiral.
Prøv å få gjort noe med din plantar fasciitt, siden den hemmer deg i å gå, dvs mosjonere. Jeg kan ikke se at du har forsøkt kortisoninjeksjoner, og dette kan i mange tilfeller være effektivt, så ta opp dette med din lege.
Du virker frustrert over situasjonen, og situasjonen ser ut til å begynne å påvirke deg psykisk i form av negativt selvbilde m.v., du tar jo opp dette med om det er "latskap" som er problemet osv, hvilket det selvfølgelig ikke er. Vær helt klar over at du faktisk ALLEREDE har begynt å gjøre noe med problemet, og vist et initiativ som gjør at du stiller sterkt her: Du har her tatt initiativet til å få start på prosessen, ved å skrive inn her. Det forteller meg at du er en "fighter" og ikke har resignert ! Bra !
Nå som du faktisk allerede er i gang, ved å innhente informasjon, innstille deg mentalt på vektnedgang m.v., så handler det veldig mye om å la denne påbegynte prosessen gå videre, og ikke la det bli med tanken og kunnskapen. Mao. omsette ideer til praksis.
Og det vet vi er meget lett å utsette til "i morgen", til mandag, til etter ferien, osv osv, "til det passer", hvilket det selvfølgelig aldri gjør.
Begynn derfor IDAG. Ikke trekk i tvil dette, bare gjør det.
Begynner du idag, så er du igang.
Tenk på følgende bilde: En maur går og bærer på en barnål. Det virker nesten overveldende og urealistisk å tenke seg at en og en barnål skal bli en hel maurtue, men det blir det jo faktisk, når bare den første mauren begynner å bære på den første barnålen. Man er igang. Men uten at man begynner, dvs at den første barnålen legges på plass, blir det heller ingen maurtue.
Lag realistiske målsetninger. Du er en travel småbarnsmor, og vil også forbli det. Du får ikke "bedre tid" senere. Å legge ambisjonsnivået, f.eks. om trening, for høyt, fører bare til at man ikke klarer å følge ambisjonene, og da blir man skuffet over seg selv, og så synker motivasjonen osv osv.
Mao. lag målsetninger som er såpass "beskjedne" at du vet at du vil greie å følge dem over tid.
Fysisk aktivitet er selvfølgelig viktig. Og tenk: "Mange bekker små, en å."
Skippertak duger ikke. Finn noe som passer deg nå, hvor du ennå har hælsmertene. Spasering, sykling, f.eks. 30 minutter 3 ganger i uken. Holder du dette nivået over LANG tid, får det svære helsemessige og vektmessige konsekvenser. Poenger er ikke om du velger aktivitet ditt eller datt, eller helsestudio X eller Y, men at du finner noe som du vet med sikkerhet er mulig å opprettholde over svært lang tid, fortrinnsvis livslangt.
Få også legen din til å utrede deg for det som heter insulinresistens / hyperinsulinemi.
Ut fra din beskrivelse av deg selv, tenker jeg at du har dette, "inntil det motsatte er bevist".
Ved denne tilstanden, som er meget vanlig, har man ugunstig forhøyde insulinnivåer i kroppen, fordi insulinet "virker dårligere" i kroppen, hvilket gjør at kroppen kompenserer med å produsere stadig mer insulin.
Insulin stimulerer fettlagring, og hemmer fettforbrenning. Og har man da høye insulinnivåer, så blir kroppen stadig "flinkere" til å lagre næring som kroppsfett, og får stadig vanskeligere for å forbrenne kroppsfett (= å slanke seg)
Hvis man har denne tilstanden, som 80-90 %; av overvektige faktisk har, så er løsningen selvfølgelig å få lavere insulinnivåer i blodet.
Hvordan gjør man det ?
Jo, veldig enkelt sagt ved å spise mindre av det som får kroppen til å produsere insulin, og det er især raske karbohydrater, spesielt iform av sukker og stivelse.
Enkle kjøreregler i den forbindelse, er da følgende:
1) Kutt sukker fullstendig. Les innholdsfortegnelser på matvarer !
2) Reduser mengden stivelse vesentlig, dvs poteter, pasta, ris, brød m.v.
3) Øk mengden protein i kosten, dvs mer rent kjøtt, ren fisk, fugl, skalldyr, egg. Sørg for at alle måltider inneholder noe mat fra denne gruppen animalske matvarer, ca 100 gram. Dvs f.eks. en boks tunfisk, et kyllingbryst osv.
4) Spis ubegrenset og mest mulig av alle grønnsaker
5) Begrens fruktinntaket til 1-2 frukt om dagen, fortrinnsvis ikke druer og bananer, som har en høy GI. (=raske karbohydrater)
6) Sørg for sunt fett til ALLE måltider. Sunt fett finner du i feit fisk, nøtter, avocado, linfrø, oliven, kaldpresset olivenolje, kaldpresset rapsolje.
Fett metter, og man spiser derved spontant / automatisk mindre til neste måltid, og reduserer trangen til snacks og annet imellom måltidene. Dette kalles "second meal-effect", dvs hva man spiser til et måltid, er med å bestemme hva og hvor mye man spiser til neste måltid.
7) Spis ofte, hver 3-4.time.
8) La måltidene bli mindre utover dagen. Dagens største måltid bør ideelt sett være frokosten.
9) Gi rom for unntak. Om du f.eks. spiser et stykke bløtkake en gang i måneden, så betyr det selvfølgelig ingenting for vekten, men det er psykologisk viktig, for da føler du deg ikke så "bundet" og du vil kunne trives bedre med et slikt opplegg, med det resultat at du vil klare og ønske å holde opplegget over svært lang tid, som er det viktigste for en varig vektnedgang.
Du sier at du ikke stoler på fastlegen din. Jeg vet ikke noe om din fastlege og langt mindre om du kan stole på ham/henne, men hvis det faktisk er slik at du subjektivt føler at du ikke kan stole på legen din, så bør du egentlig bare bytte fastlege. Dette fordi at skal man ha nytte av kontakt med en lege, så er tillit en forutsetning !
Jeg synes også at du med fordel bør ha jevnlig kontakt med fastlegen din i det opplegget du nå går inn i, f.eks. en gang i måneden. Og start også med å fjerne spiralen, samt å bli utredet for insulinresistens / hyperinsulinemi.
Veiing bør du ikke gjøre mer en max 1 gang pr mnd, og helst ikke hjemme, men hos legen. Dette fordi at veier man seg for ofte, så får man med de naturlige svingningene som også tidvis går opp, og da får man unødige nedturer av dette, som man ikke trenger eller fortjener. Og også fordi unødig fokusering på veiing, er et stresselement, og stress stimulerer stresshormoner i kroppen, som også kan være et hinder for vektnedgang.
Vel, jeg håper at jeg med dette har tatt tak i den motivasjonen jeg ser du har, og greid å "fyre deg litt opp" ! 
Det er ingen ting i det du skriver, som taler i retning av at du ikke vil få til denne jobben ! Og det at du faktisk allerede har tatt tak i det i form av å skrive inn her, er det som "skiller klinten fra hveten"; du er nå en av de som tar tak i tingene, fremfor å la det skure videre ! Gratulerer med riktig avgjørelse, og lykke til !
Tenk langsiktig ! Det er veien til suksess !
Vennlig hilsen Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege