[Impulsiw]

Nå har jeg ikke snakket om folk på forumet her. Det er noe du "tolker inn" i det jeg skriver.

Jeg snakker om overvekt og fedme på generelt grunnlag. Behøver ikke snakkeom ALLE på forumet. Det er nok av eksempler å ta av "utenfor". Det er skrevet LASSEVIS med bøker om temaet.

Det er ikke jeg som har definert "sykelig overvekt", så det må du eventuelt ta opp med de "lærde" som har forsket på dette. I følge BMI mål er jeg sykelig overvektig. Jeg setter meg ikke akkurat ned å blånekter og sier "nehei...det er ikke noe sykt med meg". Klart det er det jeg har en BMI på nesten 40!! Jeg er et vandrende hjerteinfrakt. Har utviklet insulinresistens og forhøyet kolestrol pga fedme. Skal jeg NEKTE på det da eller?? Her er jo TALLENE klare.. du som er opphengt i tall. Blodverdiene dine sier MASSE om tilstanden til kroppen din. Det er klart at er du 25 år og har en BMI på 40 er det annerledes enn om du er 45 år. Det er rett og slett farligere for de "voksne" enn for de unge. Klart klokka mi tikker nå..jeg må ned i vekt!

Men badevekta er ikke den som motiverer meg til å fortsette ufordrøtent for å si det sånn. Det er tanken på at jeg kunne tenke meg å leve lenger enn til jeg blir 55 år. For meg er ikke fokus å se "fin" ut lenger. Men det var veldig fokus når jeg var 25. Men da var jeg slank og stresset masse med vekta. Opp og ned opp og ned.

Vi har alle våre motiver for vektreduksjon. Men for mange overvektige ligger det årevis med kamp mot kiloene bak. Det er veldig få som har lagt på seg 3 kilo i året i ti år og PLUTSELIG veier 30 kg for mye.

Og jeg snakker GENERELT... Du kan skaffe deg mer kunnskap ved å lese om fedme og spiserforstyrrelser. Det er to ting som ofte henger sammen. Ikke for alle..men for mange.