[Impulsiw]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Siden det fremdeles er knyttet usikkerhet til argumentene FOR å veie seg hver dag (eller tilnærmet) er som følger (og dette er mine argumenter, mens andre sikkert kan ha andre argumenter):

* KUNNSKAP - For å få den nødvendige kunnskapen om hvordan MIN kropp fungerer på forskjellige matvarer, så kan jeg benytte badevekten over tid, til å fastslå det. På den måten kan jeg justere matinntaket, for eksempel forholdet mellom karbo., proteiner og fett, slik at det blir en fin balanse. Jeg kan introdusere matvarer og ser lett hvilke som er partystoppere. Alt i alt betyr dette at jeg øker oddsen for en sikker og behagelig vektreduksjon.

Skal du finne opp kruttet på nytt da eller? Jeg vet i alle fall veldig godt hvordan matvarer virker på kroppen min. Har levet i 41 år og har aldri i hele mitt liv trengt en badevekt ene og alene for å "se" hvordan kroppen min reagerer på overspising. Det kjenner jeg veldig godt på bukselinningen og antall dobesøk. En veiing om dagen kan UMULIG gi det all den informasjonen du sier du får ut av et tall på vekta. I beste fall sier den noe om du hva du veier - det er jo det den er laget for.

* FOKUS - For å sikre at man får et bra resultat ved en hver vektreduksjon (eller økning, for de som jobber med det). Så trenger vi alle fokus. Denne fokusen kan man opprettholde på mange forskjellige måter. Noen tar bilde av seg selv hver dag. Andre kjenner på bukselinninga hver 3 mnd. Mens andre igjen velger å gjøre ALT inkl. å veie seg. Jeg er i den siste kategorier og det er med på igjen å øke sannsynligheten for at jeg lykkes med det jeg driver med.

Det kan hende daglig veiing gir deg økt fokus. Men for andre kan det være at dette økte fokuset får begret til å renne over for de er overfokusert fra før.

* MOTIVASJON - Når man samler data i historisk perspektiv så vil det alltid være motiverende å sette disse i sammenheng. Dette argumentet gjelder også for de som kun veier seg en gang i uken. Igjen er det slik at dersom man blir demotivert, av sin egen fremgang, så er det en indikator på at man må lære å ikke bli demotivert. Denne lærdomen kan man kun få på en måte, og det er ved å fortsette å veie seg samtidig som man faktisk tenker nøye gjennom ting/evt. med hjelp av andre. Dersom man vet at det ikke vil fungere, så hiver man badevekten og tar kontakt med nærmeste psykolog slik at man snarest mulig får løst opp i det som hindrer fri livsutfoldelse.

"lære seg å ikke bli demotivert?" Det er mange psykologer som har skrevet om dette. Har du noen tips til de uinvidde?

Er du klar over hvor lang kø det er hos psykologene? Slik fedmeepedemien brer om seg må vi snart ha en psykolog hver. Det er faktisk slik at også folk som trenger psykolog har krav på samme respekt og råd som de som ikke trenger psykolog. De har rett til å delta her på lik linje med de såkalt "rasjonelle". Du kan ikke bare si: gå til psykolog, du har ikke noe å gjøre i de rasjonelles verden".

* HINDRER AT JEG BLIR SYK - Siden jeg benytter de metodene som maksimerer oddsen for en enkel og suksessrik kosthold/livsstilsendring, så sparer jeg meg for mange vonde opplevelser og nedturer. Disse vonde opplevelsene og nedturene kan på sikt føre til sykdom. Noe jeg naturligvis ikke unner noen. Derfor er det også viktig å benytte virkemidler som produserer friske fornøyde individer, fremfor ulykkelige individer som er i faresonen for å bli syke.

ja..det høres ut som et enkelt regnestykke. Jeg skulle VIRKELIG ønske livet var så enkelt som du beskriver det her. Det er en litt naiv tankegang etter mitt skjønn.

Vel, dette er vel i hovedtrekk argumentene mine da.

De har jeg prøvd å svare på etter beste evne