[Impulsiw]

Opprinnelig lagt inn av Thorwald, her.

Hei igjen!

Slik jeg oppfatter det så er de aller fleste her inne enige i at det må være opp til individet selv å finne en strategi for sin egen kostholdsomlegging. I dag er den rådende oppfatningen derimot at man skal veie seg sjelden, og helst ikke mer enn en gang i uken. Så kommer spørsmålet mitt, er det slik at de fleste som begynner på lavkarbolinja er spes. disponerte i forhold til farene knyttet til manisk adferd med badevekten? Dette vet jeg virkelig ikke svaret på, men jeg håper jo at svaret er nei. Jeg har i alle fall trodd og ment at flertallet av de som gjennomfører en kostholdsomlegging er rasjonelle tenkende individer, som ikke nødvendigvis trenger å skjermes for seg selv.

Selvfølgelig er de tenktende individer. Men man kan godt være et rasjonelt tenkende individ på alle andre områder i livet fordi om man ikke har et rasjonelt forhold til kropp og vekt. Mange synes selv de er avskyelig fordi de veier 3 eller 50 kg for mye. Det er ikke rasjonelt. Men så kan man ikke rasjonalisere følelser da.

I dette lyset fremstår frykten for å anbefale daglig veiing på badevekten som enormt overdrevet. For det er slik jeg forstår nemlig ikke slik at man blir syk av å veie seg. Dem jeg tar feil, så korriger meg gjerne. Jeg tror like fullt at maniske mennesker gjerne kan missbruke en badevekt, på samme måte som de kan missbruke et kredittkort. Jeg ser bare ikke at løsningen er å forby kredittkort (badevekt) for alle mennesker på planeten? Her ser jeg virkelig ikke logikken.

Det er faktisk sånn at de anbefaler "tvangsshoppere" å klippe kortet i to. Akkurat som de ikke anbefaler en alkoholiker å ha et velfylt barskap hjemme når de skal slutte å drikke. Skal man få bukt med et tvangsmessig forhold til noe må man fjerne alle "cues" som minner om misbruket. Derfor setter de rusmisbrukere inn på instituson fordi de er til fare for seg selv i den perioden de skal slutte. De er ikke sterke nok til å hanskes med farene enda. Slik er det også fex med anorektikere. De kan ikke ha badevekt hjemme for det trigger lysten til å sulte seg. Slik virker ofte badevekta på tvangsspisere/trøstespisere også. Foreningen for kvinner med spiseforstyrrelser anbefaler faktisk å ikke veie seg og ikke nekte seg mat man har lyst på men trene på å spise moderate mengder. Mat må man tross alt for holde seg til resten av livet.

Postulat 1: Syke mennesker er syke, og bør behandles av medisinsk personell. Denne gruppen mennesker er så liten, at den ikke bør øve innflytelse på de generelle rådene som gis til de store gruppene (som vi her antar er friske) fordi det tjener i alles interesse at suksessraten for kostholdsendringen er spisset for best effekt.

Hvis spiseforstyrrelser er en sykdom, er gruppen syke faktisk ikke så liten som du postulerer her. Mange som skal ta av 30 kilo eller mer lider av SYKLIG fedme (søk på metabolsk syndrom på nettet), men det alene er allikevel ikke nok til å holde fingrene av matfatet for de det gjelder. Det er ofte fordi de har et unormalt forhold til mat og metthetsfølelse. De har ofte ca. TUSEN slankekurer bak seg, uten at de er slanke. De har gått ned 10 og gått opp 20. Gått ned 30 og gått opp 40. Det er ikke rent få mennesker i denne kategorien.

Postulat 2: Dersom lavkarbomodellene alle blir spisset for best mulig effekt (hva nå enn det er, det kan jo variere), vil færre mennesker bli syke.

Forskning viser (fått en rapport av Torkild) at man går fortere ned med lavkarbo. Men tilbakefallsprosenten er lik alle andre kurer. De aller fleste faller tilbake og legger på seg igjen. Det betyr at ettervernet er viktigere enn selve "dietten". Det er akkurat som rusmisbrukere på avrusing. Det tar ca. 14 dager å bli avruset men man kan faktisk ikke sette folk ut på gata etter dette og tro alt er i orden.

Så jeg spør igjen. Dersom vi skal komme frem til en anbefaling som vil øke sannsynligheten for at andre kan lykkes lettere med sin kostholdsendring, samt nå målene sine lettere. Er det da relevant å komme med råd basert på at man tror alle/endel/noen er maniske? Jeg mener dette er kontraproduktivt og etterlyser virkelig argumenter som innbyr til en annen tenkning. Så, enlighten me please.

Hvis ting var så enkelt som du framstiller det (eller tror) ville vi vel ikke hatt noe fedmeproblem i vesten eller? Da er det jo bare å følge "kuren" og leve "happily ever after".

Det er en grunn til at de kaller fedme en epedemi.



Anyone?

Når alt kommer til alt er selvfølgelig badevekta en minimal brikke i det hele. Den er faktisk uvesentlig for å lykkes med vektreduksjon.

Det er som på en bil - du liker å følge med på kjørecomputeren for å se hvor mye du bruker på mila - hvor langt bilen kan kjøre på denne tanken med bensin - hvor mye du har tilbakelagt på turen. Men det er strengt tatt ikke nødvendig med den slags informasjon. Legger du i vei med full tank, trenger du ikke mer enn et speedometer (da pga ikke bryte fartsgrenser). Det er faktisk bare å kjøre og fylle på når du tror det trengs. Kjøreoppplevelsen er like god!