[tulla]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Lytt til Iset - hun har et av de aller klokeste hodene her på forumet. Hun har en kombinasjon av fornuft og erfaring som er sjelden.

Selv mener jeg at daglig veiing i seg selv ikke er sykt, men kan være det. På samme måte som at daglig alkoholinntak ikke nødvendigvis betyr at man er alkoholiker, men det er en risikosport.



-

Unnskyld, - hvordan måler man hvem som har det klokeste hodet her på forumet?
Hvilke kriterier er lagt til grunn?
Du forstår, jeg vil IKKE følge Iset sine råd angående veiing. Jeg respekterer mitt eget valg, for meg og min kropp er det riktig. Jeg har vunnet utrolig mye på det valget jeg selv har tatt.
Jeg kan da ikke tilfredstille andres behov for å ha rett, ved å ødelegge noe som fungerer for MEG?
Andre sjekker hver dag om de er i ketose, selv om jeg ikke gjør det, kan jeg da ikke fortelle vedkommende at det er fullstendig feil. Og at de burde ”gidde” (ord som er brukt) å forandre livsstil uten stix. Er det riktig for vedkommende, så ville jeg ikke prøve å bryte ned det som fungerer. Men ber de om råd, kan jeg prøve å dele av min erfaring.

Jeg har gått ned mine 60 kilo ved å følge det som har vært riktig for meg. Jeg kommer til å fortsette å lese av min kroppsvekt hver dag, så lenge jeg kan bruke den til et av de redskapene som gir meg kunnskap om hvordan min egen kropp reagerer på inntak av mat og drikke. (Og aktivitet) På samme måte som jeg bruker både skritteller og pulsklokke under trening. Det motiverer MEG.
Vekttapet har vært med på å gi meg bedre selvrespekt. Det jeg derimot prøver å unngå, er å gå i den fella som gjør at jeg når en opphøyet selvtilfredshet som gjør at jeg ikke evner å kunne ta et skritt til siden og se om igjen på min egen måte å se på. Se om igjen på egen synsevne, lytteevne, akseptasjonsevne, forståelsesevne og hjelpeevne.
Jeg strever med å bli tydeligere på hvem jeg selv er og på hvilke forutsetninger jeg bygger min kompetanse på.

Jeg kan råde om noen ber meg om råd, men jeg kan bare fortelle hvordan JEG forholdt meg til vekten, og hvordan det fungerte for meg.
Jeg tror ikke noen her inne har kunnskapene som gjør at de har enerett på sannheten. Derimot har vi erfaringer som andre kanskje kan dra nytte av. Jeg er glad de gangene jeg kan ta råd fra andre, og ikke måtte gjennomleve alle fallgruver selv. Noe fungerer for noen, noe fungerer for andre. Kan vi ikke enes om å motivere hverandre? Ikke opptre med en arroganse som skremmer andre bort, og som gjør at de slutter å dele av sine erfaringer. Her er brukt ord som jeg ikke forstår burde forekomme mellom mennesker på vei mot felles mål. Eller er det jeg som er ute å ”kjører” nå? Skal man godta i det stille, fordi noen mener andre har ”klokere hode” enn andre?

Selvfølgelig har jeg "ærefrykt" overfor hva Iset har utrettet, og for alt hun har bidratt med på dette forumet, det håper jeg Iset forstår, uten at jeg må være enig i alt hun eller andre forteller meg.

Jeg har en tendens til å bli filosofisk, jeg lover ingenting, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet neste gang Men si meg, driver jeg risikosport??