[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg leser det du skriver, Thorwald, men jeg skjønner allikevel ikke helt argumentasjonen. For, som jeg spurte om oppfor her, hvordan VET man at det er maten som gjør utslag på vekt-svigningene når vekten svinger naturlig fra dag til dag?

Det kan man ikke automatisk vite.

Alle som veier seg hver eneste dag vil oppleve at vekten svinger av ulike årsaker. Når man har holdt på med dette over tid vil de aller fleste mennesker kjenne igjen mønster mht. vektsvigningene. Dette medfører at man kjenner igjen mønster, slik som for eksempel at jeg går opp i vekt dersom jeg spiser 400 gram salt spekemat. Det er dette som gjør at vi får kunnskap om hvordan vi som individer er sammenskrudd, noe som igjen medfører at vi ikke trenger å miste motet pga. vektøkningen. For etter et godt måltid med spekemat, så går vekten uansett nedover igjen når vannet som saltet har bundet opp forlater kroppen, og bonusen er kanskje at man går ytterligere ned i vekt fordi man valgte spekemat fremfor potetgull (ja, jeg setter det litt på spissen her). Erfaringen medfører at man kan heise vektendringer opp i et intellektuelt perspektiv, og søke ny kunnskap og forståelse omkring de endringene som man ikke selv forstår. Hovedhensikten er å opparbeide seg kunnskap over tid, samt å holde fokus på det man driver med. Det er også min mening at denne kunnskapen om hvordan min kropp fungerer på de forskjellige matvarene gir meg økte muligheter og et rikere tilbud i forhold til den maten som inntas.

Jo sjeldnere man veier seg, jo mindre vet man om hva som påvirker vekten.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Dette med at vekten svinger pga. mensen (hos kvinner, selvsagt), væske, salt osv, er jo også vitenskap. Jeg klarer bare ikke helt å sette sammenheng mellom det å jobbe hardt for å slanke seg og det å måtte veie seg hver dag for å klare det, for man går vel ikke MER ned i vekt ved å veie seg hver dag enn feks. en gang i uken?

Jo, jeg vil hevde at daglig monitorering av egen vektutvikling gir høyere sannsynlighet for økt eller kanskje heller kontrollert vektreduksjon (det er jo ikke alle som vil gå ned hurtig i vekt). Den daglige stepøvelsen opp på badevekta gjør at folk holder fokus og at de gjør bitte små hyggelige endringer i sin egen tilværelse for å mestre videre kontrollert vektreduksjon. Da er plutselig ikke vektreduksjon noen hard jobb lenger. Da er det målrettet livsutfoldelse med noen begrensninger, som veies opp av alle de hyggelige fordelene.

Så klart kan man oppnå det samme med å veie seg hver uke, men jeg vil påstå at man får et bedre datagrunnlag til å behandle (analysere), egen vektutvikling ved daglig omgang med badevekt. Det er denne kunnskapen sammen med fokusen, som best tryller frem de gode resultatene. Det er imidlertid ikke ren magi, som sagt kun målrettet lystbetont livsutfoldelse.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg har gått ned 66 kg, og de 66 kiloene hadde jeg jo gått ned enten jeg hadde veid meg hver dag eller hver uke, forskjellen er bare at jeg aldri ble opphengt i vekta og lot den styre matinntak eller dagshumør.

Du har gjort en kjempejobb, og har all grunn til å være stolt av det, men husk at det er mange på dette forumet som ikke har lykkes like godt som det du har gjort. Disse menneskene fortjener å få de beste rådene som planeten kan oppdrive i forhold til at de skal komme i en modus hvor de opplever økt kunnskap, motivasjon, mestring og bedre resultater. Det er her jeg eventuelt kan utfordre mine meningsmotstandere. Hva er den beste løsningen for de som sliter, og hvorfor mener du at dette er den beste løsningen? Jeg lytter veldig gjerne til nye argumenter, så lærer jeg forhåpentligvis litt av de. Anyone?

Vennlig hilsen meg!