[Stupedama]

Hei Ciss,

når en gutt/mann på 30 år veier 130 kilo er han dundrende klar over at han er overvektig. Men hintene tror jeg han vil lukte lang vei og det får pigga ut fordi det er en dobbel fornærmelse. Han er tjukk, og det vet han - og i tillegg må han beskyttes? Jeg tror det er bedre å være helt direkte, men slippe taket i utkomme. Gi ham ketolyseboka, f.eks. Den er litt bedre forklart enn Skaldemann. Men Skaldemann er jo en morsom historie, så kanskje et bra sted å begynne.

Når de er og hjelper deg, kan du jo nøye deg med å lage god mat og ellers ikke snakke noe om det? Ihvertfall ikke sammen med onkelen - sånne hinthint pappa har tatt med deg hit så du skal forstå, er det verste av alt - for det er umyndiggjørelse. Sannsynligvis vet han ingenting om insulinresistens og lavkarbo, så han vet bare det som du sier: å ta seg sammen.

Hva med å sende ham både Skaldeman og Ketolyseboken som takk for hjelpen? Skriv et brev hvor du sier at det var denne type mat de fikk hos deg, at du selv har gått ned så og så mye med kjøtt og flesk (det pleier jeg å forenkle til i samtaler, for da begynner alle å le) - i det hele tatt, i det brevet nevne alle gode ting som har skjedd med deg?

Det ligner jo mirakelkurer, dette. Og hvem vil ikke ha et mirakel inn av døra?