Jeg har merket det, at den en del av eldre generasjonen er veldig snar å grine på nesen og virkelig vise at dette ikke er noe de har tro på... Jo, jeg greier vel å heve meg over kommentarene deres, men jeg føler likevel at jeg må få dette "ut". Greia er, at jeg fikk en kommentar på jobben idag: "Du greier aaaldri å kutte ut brød og potet. Kanskje du greier det ei stund...". Jeg gadd bare ikke å svare jeg, da. Men, heldigvis, - så er her andre som er nysgjerringe og tollererer at ikke alle spiser samme mat. Flere som opplever noe sånt? Dessuten, så føler jeg meg sterkere og sterkere for hver gang jeg fint og høflig takker nei til hjemmebakte lefser, kaker o.l. som folk har med på jobb innimellom.
