|
Selvopptatt
Jeg er fryktelig selvopptatt om dagen, og oppfatter hvert gram ned som en seier. I kveld har jeg hatt "prøve gjennom de gamle klærne og finne ut hvor langt det er igjen-kveld". Jeg fikk på meg en skjørt jeg ikke har fått igjen på ei god stund. Javel, så må jeg lukke det litt lenger opp mot livet enn før, MEN det går igjen! Dette er ingen stor seier, men dette holder meg gående, og jeg må jo si det til noen, og dere på forumet er de heldig ofre!
Neste mål må bli å få det igjen litt nærmere hoftene der det pleide å sitte...Og målet etter det er å få igjen et skjørt som er enda eldre. Det får jeg i alle fall over rumpa nå. Langt til det går igjen og enda lengre til det sitter pent, men...
Noe så selvdiggende som å se seg selv i speilet og sakte men sikkert kunne nikke gjenkjennende til det man ser. Men hvem skal heie på meg, om jeg ikke gjør det selv? Utrolig hvor mye fem skarve kilo kan gjøre for en stakkar...Må være vårsola som har gitt meg et lite solstikk, men i kveld føler jeg meg så fryktelig motivert!
Hurra for vårsol og forsvunnet fett! |