[Sweetflower]

Opprinnelig lagt inn av themonk, her.

Hmm. Det er vel ikke bare menn som er utro såvidt jeg vet, så dette gjelder vel alle. Hvis forholdet er preget av eierskap og sjalusi er det sykt i utgangspunktet etter min standard. Men nå er det jo heller regelen enn unntaket sånn som det ser ut i dag. Det er veldig vanlig med elsk- og hatforhold, med drama og sjalusi og hele pakka. Når partneren er valgt for å fylle et behov for sex, status, penger, en kjernefamilie (osv) blir det aldri ekte kjærlighet sånn som jeg ser det. Hvis sex sier deg hvor mye du elsker noen så har vi rett og slett en ganske ulik oppfatning av kjærlighet.

Dersom man ikke ser på sex, forelskelser og denslags som definerende for kjærlighet så kan man jo ha et flott forhold som ikke har de tradisjonelle grensene for utroskap. Det kan sikkert være veldig frigjørende for sjela, selv om det bare fungerer for et liten andel mennesker. Er det riktig å mene at de som velger å bryte med normene (sånn som Thorwald tydeligvis) tar feil, og at det som er mest vanlig er riktig?

Gammel tråd, men like fullt aktuell. Vi er mange nye siden denne tråden gikk, og det kunne være interessant å høre flere synspunkter. Jeg har sansen for det å ikke skulle sette et forhold i en bås. De to det gjelder burde få definere sine egne regler og grenser, enten det er innenfor eller utenfor "vanlige" normer.

Jeg vet i alle fall om to par som har praktisert "åpent ekteskap" med hell (det ene paret er ca 50-60 år nå).

Kjærligheten har så mange ansikt...