[Embla]

Tenk deg følgende scenario: du er invitert på århundrets fest/cocktailselskap og har absolutt ingenting som er stilfullt nok å kle deg i. Turen går til kjøpesenteret, du kommer inn i en butikk og DER ser du århundrets lekreste kreasjon. Vakre fantasier om hvor råflott du kommer til å bli begynner å løpe løpsk oppe i hodet ditt og du formelig ser for deg hvordan alles øyne vil være rettet mot deg i beundring.

Du setter kursen for prøverommet og plaggene detter av som døde fluer. Her kommer skuffelsen med stor S: valkene tyter ut over bukselinningen som deig i en for liten bolle, bakenden er like svær som Mjøsa og armene disser når du beveger deg. Selvsagt har ikke butikken flere slike i din størrelse og skulle de mot formodning ha det skal du slett ikke se bort fra at modellen er såpass liten at ikke engang XXXL ville vært stort nok. Det eneste valget du har er å tusle slukøret ut av butikken mens du stille og innbitt forbanner butikkene/designerne for å lage så små modeller og de sylslanke sylfidene som kan fråtse i klær av den typen og aldri trenger å bekymre seg over hvordan de ser ut.

Dette er naturlig nok satt ganske mye på spissen, men jeg har faktisk ikke tall på alle de gangene jeg selv har opplevd det. Ja, jeg har ikke annet valg enn å pent føye meg inn i rekken over de som kan kalle seg overvektig. Årsaken er rett og slett at jeg med min kontorjobb sitter for mye stille foran pc'en(og tro langt ifra at dette bare gjelder på jobben, det er også en trend jeg viderefører til hjemmelivet), bare en sjelden gang gidder å trene og hiver innpå mer chips, sjokolade, smågodt, såkalt junkfood og brus enn det som godt er.

For å snakke rett fra levra har jeg sett meg luta lei av å gå rundt og føle meg vemmelig. Ja, for det er faktisk nettopp det jeg gjør. At jeg har et dårlig selvbilde fra før av hjelper ikke akkurat på saken. Jeg ønsker ikke å gå ned i vekt for at andre skal finne meg mer tiltrekkende, snarere tvert i mot. Jeg ønsker å finne min idealvekt for at jeg skal kunne oppnå det privilegiet det er å ha det bra med seg selv. Jeg misunner virkelig mennesker som kan det, enten de så er syltynne eller overvektige.

Kanskje ikke engang idealvekta vil få meg til å føle meg bedre eller mer lykkelig, men jeg har faktisk sterk tro på at det å kunne kle seg i pentøy og føle seg vakker kan hjelpe på mye. Og noe av det jeg gleder meg mest til er å kunne slippe å få dårlig samvittighet for hvert lille glass med brus, hver eneste bit av en hamburger eller pommes frites, hver eneste skje med iskrem og hvert eneste kakestykke jeg strekker meg etter i familieselskap. Jammen er det ikke herlig å ha noe å glede seg til!!!

Så nå er det jaggu meg på tide å se seg selv i øynene og innse at ingen andre enn meg selv kan forandre mitt liv, min kropp og min vekt. Per i dag ligger min vekt på ca. 86 kg og i og med at jeg rager 168 cm over bakken gir det meg en BMI på litt i overkant av 30. Mitt mål er å gå ned 26 kg slik at nålen på vekta til syvende og sist peker på 60 kg. Tøft skal det nok bli, men denne gangen er jeg fast bestemt på at jeg SKAL nå mitt mål, koste hva det koste vil!