Er det bare meg eller er det flere som begynner å bli/er litt småforkvaklet med tanke på veiing av mat og karber?? Greitt at jeg ikke spiser noe uten å ha en viss peiling på hva jeg spiser.. Men jeg begynner jaggu meg å "veie" maten med blikket til mine medansatte og kalkulerer hvor mange karber de får i seg!! Ei spiste 4 tykke loffskiver med smør og brunost... Jaja, tenkte jeg i mitt stille sinn. Stille og stille fru Blom, for jeg har lagt merke til at dama har lagt litt på seg i det siste, og så spiser ho DEN maten...så sinnet var heller litt opprørt over at ho ikke ville prøve å spise den maten JEG spiser... Begynner jeg å bli fanatisk?? Gud bevare meg vel fra det da... De usjer seg sikkert på samme måte over maten min; feit og god...