|
Sv: Fokus på organdonasjon.
Donorkortet er ikke nødvendig, familien kan overstyre ønsket uansett.
Sitat:
Når donasjon er aktuelt skal helsepersonell alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde hadde tatt en positiv beslutning, enten muntlig eller skiftlig i form av for eksempel et donorkort, er det denne som skal legges til grunn for gjennomføring av donasjon. Dersom pårørende likevel sterkt motsetter seg donasjon har donoransvarlig lege under visse omstendigheter anledning til å avvike fra avdødes ønske.
Dersom de pårørende gir uttrykk for at de ikke kjenner den avdødes holdning til donasjon, men ikke motsetter seg dette, kan donasjon gjennomføres.
I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positiv til dette.
Hentet herfra.
Jeg har selvsagt underrettet ALLE mine nærmeste om at jeg vil donere mine organer om jeg kan. Jeg synes det er en selvfølge at så lenge man ønsker å MOTTA organer, bør man også ønske å donere sine egne. Det samme gjelder barna sine. Jeg synes det blir feil å gladelig motta organer fra barn, samtidig som man nekter å donere bort sine barns organer. Dobbeltmoralsk.
Egentlig synes jeg ALLE burde stå på organdonasjonsliste fra fødselen av, og så kan de heller skrive seg av listen om de ønsker det, men da bør de muligens også miste retten til å motta organer.
__________________
Endelig i mål: minus 77 kg!
(Startvekt: 135 kg og 174 cm høy (bmi 44) - vekten i dag: 58 kg (bmi 19)
|