[megselv]

Ja
Noen fikk kanskje med seg forrige innlegg hvor jeg skrev om galleproblemer? Da jeg startet på kuren hadde jeg to dager de første ukene med moderate smerter som gikk over kjapt. Før jeg begynte på kuren var jeg på sykehuset og fikk staket ut en stein og tømte blæren for eventuelt flere steiner.
Gått på kuren nå nesten 4 uker og bare de 2 dagene med smerter, før denne uken
Begynte søndag natt var det vel og tok smertestillende, smertene gikk over med paracet, våknet på morningen og smertene var fortsatt der og tok nye smertestillende- hele den dagen gikk jeg med konstant vondt.
Sov godt natt til mandag og merket ikke noe til smertene, våknet og smertene var borte, spiste 2 kyllingvinger(veldig dårlig matlyst etter gallesmerter) og på ettermiddagen kom smertene igjen, så ille at jeg måtte ringe søster så hun kunne komme og ta barna, tok paralgin forte uten at det hjalp.
Sov godt natt til tirsdag og hadde ingen problemer på dagen og spiste heller ingenting, på ettermiddagen prøvde jeg meg på karbonade og salat spiste bittelitt også løk(sikkert dumt) Og smertene kom igjen, og noe så voldsomt Tok paralgin og paracet hele tiden og vurderte også å ta en morfinpille jeg har fra tidligere anfall, men klarte og la være. Holdt på til 03 på natta igår før jeg sovnet utmattet og opp med barna kl 06.30
Idag har jeg ikke hatt noe vondt, men ikke turt spise noe særlig og ingenting frister, men 3 dagen minimalt med mat måtte jeg ha noe og det som fristet var yoghurt. Så har spist 2 yoghurter i dag, 1 rett i koppen tomatsuppe og blomkål og brokkoli ikveld. Kroppen er øm og uggen og jeg føler meg ikke bra. Men bank i bordet ikke noe vondt idag.

Jøje dette ble langt!

Men jeg vet ikke hva jeg gjør videre? Jeg har tenkt å spise lavkarbo i morgen, men ikke så mye fett, om smertene ikke kommer tilbake er det ketolyse på fredag igjen. Er bare så redd for disse konstante smertene for det var slik det var da steinen satte seg fast, ved anfall har jeg det jævelig i 1 t så er det over.
Sykehusskrekk som jeg har vil jeg nødig inn på sykehuset før blæren skal fjernes-noe jeg ikke skjønner hvorfor de ikke gjorde med engang
Med 2 barn alene går bare ikke det her Klarer jo ikke ta vare på de når jeg har smerter og når smertene gir seg er kroppen helt kjørt, vanskelig å beskrive, men når jeg har de vanlige anfallene som vare 1 t med oppkast, besvimer, slenger meg hit og dit på gulvet- sovner jeg på sekundet smertene forsvinner om det er i gangen, på gulvet i mitt eget spy, omtrent naken på verandaen, ja nesten litt morsomt så sant jeg ikke er alene. Men jeg kan bli så varm og utenfor at jeg bare MÅ ut og da har jeg som regel kledd av meg ganske så bra og typen har måttet hentet meg på de merkeligste steder etter anfall og jeg har sovnet.
Jeg passer hvertfall på å alltid ringe noen i nærheten og fortelle at jeg har anfall slik at vi har kontakt jevnlig på tlf til jeg er bra nå som jeg er alene med barna, og får de ikke svar på tlf vet de at de må komme.


Takk til den som leste hele greine